Jonas Gahr Støre sa til landsmøtet i dag at psykisk helse vil være et av hovedsporene i politikken til Arbeiderpartiet fremover. Han konkretiserte behovet for et krafttak i selve helsetjenesten og i samfunnet generelt for å unngå at flere skal ha behov for spesialisert hjelp. Dette er en dreining vi har ventet på lenge.

Vi applauderer at et av Norges største partier satser så hardt på å gjenopprette den psykiske folkehelsa. Det vil være nødvendig for å få en bærekraftig helsesituasjon i et samfunn der ulikhetene øker, arbeidsledigheten stiger og vi ser en økning i forekomst i mange av de risikofaktorene vi vet kan trigge psykisk uhelse og psykiske lidelser.

Vår appell til alle partiene er at de må erkjenne krisesituasjonen i det psykiske helsefeltet og reflektere den i sine partiprogrammer som en tydelig satsing. Satsingen bør innebære at psykiske helseaspekter vurderes og ivaretas innenfor langt flere områder enn kun helsefeltet. Det psykiske helseperspektivet må integreres i forståelsen av hvor viktig utdanning og arbeid er for helsa og hvordan de påvirker hverandre.

For å oppnå en vellykket politikkutvikling i et felt som allerede var fragmentert og overbelastet før pandemien, trenger vi helhetlige satsinger og tverrpolitisk enighet om alvoret i dagens situasjonen og risikoen for betydelige folkehelseutfordringer i det psykiske helsefeltet framover. Mest av alt trenger vi en erkjennelse av at den psykiske folkehelsa har behov for gode trygge og tilgjengelige tiltak på lavterskelnivå slik at vi får stanset deler av den rapporterte problemutviklingen før enda flere utvikler lidelser og langvarige problemer.

Vi kan ikke vaksinere oss ut av en psykisk helsekrise, og ingen vet hvordan økende problemer og psykisk uhelse vil slå ut fremover og etter at koronaen er under kontroll. Det er derfor helt essensielt at de politiske partiene tar det samfunnsansvaret som kreves og legger til rette for en politikk som er av en sånn karakter at vi kan se enden på koronakrisen også i den kollektive psykiske folkehelsa.

Det er først når psykisk helsepolitikk får praktisk effekt og fører til ønsket endring at den vil bidra til livskvalitet og flere leveår. Når festtalene er over må den nye politikkens konsekvenser bli både bedre forebygging og en situasjon som tilsier at når vi trenger hjelp er det kompetanse og behandlingskapasitet i systemet.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.