Gå til sidens hovedinnhold

Får vi en folkehelsekrise etter korona?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har drevet treningssenter i 13 år i Kongsberg. I likhet med alle andre, om du er bedriftsleder, arbeidstaker, kunde eller annet, så er jeg sikker på at alle kjenner seg igjen i at det siste året har vært utfordrende.

I 2020 og 2021 har Sense trening & helse måttet holde dørene stengt i 4,5 måneder. Det har naturligvis konsekvens for bedriften og ansatte, men ikke minst alle menneskene som til daglig benytter seg av treningssenteret. Det å være fysisk aktiv har flere fordeler. Som for eksempel gir det bedre humør og søvn, mer energi og redusert stress (helsenorge.no).
Under pandemien har vi i Kongsberg – og store deler av Viken – hatt mye hjemmekontor. For de fleste betyr det mye stillesitting. Undersøkelser fra FHI viser at pandemien har hatt negativt utslag på fysisk aktivitet og kosthold, særlig blant yngre voksne.

Tall fra Norsk Kiropraktorforening viser at smerter i korsrygg og nakke er den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge. Muskel- og skjelettplager var hoveddiagnosen bak 38 prosent av alle tapte dagsverk knyttet til sykefravær, viser tall fra Nav. Prislappen for den tapte helsen alene er estimert til 165 milliarder kroner. Totalbildet er forsterket av den aktuelle pandemien. Tall fra Opinion AS viser at hver fjerde nordmann har fått smerter i nakke, rygg eller lignende plager på grunn av mer hjemmekontor eller mer stillesittende tilværelse etter koronautbruddet.

Det som tidligere kanskje har vært en fast treningsrutine på et treningssenter har for enkelte falt bort. Dørstokkmila kan nok føles enda lenger for mange etter såpass lang tid borte fra treningssenteret. Det påvirker ikke bare det fysiske, men også det mentale.

Derfor er det viktigere enn noen gang å få tilbake treningsrutinene igjen.

Til dere som syns det er tungt, så vil jeg oppfordre til å starte i det små. Det kan være ta seg en gåtur i nærområdet eller legge inn korte aktivitetspauser på hjemmekontoret. Det er lite som skal til før man kjenner effekten både på kropp og sinn.

Til arbeidsgivere og myndigheter, vil jeg oppfordre til at det legges bedre til rette for regelmessig fysisk aktivitet eller trening. Mange bedrifter er flinke og har gode, fleksible ordninger, som gjør at ansatte kan holde seg i aktivitet – også i arbeidstiden. Det trenger vi mer av, og er noe kommune og stat bør oppfordre og legge til rette for, fordi vi vet at godt forebyggende helsearbeid har positive effekter både på vår fysiske og psykiske helse.

Fremover vil det nok komme mer tall og statistikk på området, både når det kommer til psykisk helse og nakke- og ryggplager under pandemien. Jeg frykter vi vil få en pandemi etter pandemien, også i Kongsberg, om vi ikke tar grep for å sikre helsa til innbyggerne våre.

I årene som kommer vil denne problematikken forsterke seg. Vi får en stadig eldre befolkning og vi skal stå lengre i arbeid. Dette betyr at vi må være bevisst på forebyggende helsearbeid, som for eksempel tilrettelagt trening for ulike grupper, bredere tilbud med lavterskel aktiviteter, bedre kapasitet på behandlingstjenester og aktiv bedriftshelsetjeneste. Vi må skape et større samarbeid på tvers av bransjer, innad i bransjene og mellom det offentlige og private for å styrke velferdssamfunnet.
Har vi ikke helsa, har vi ingenting.

Kommentarer til denne saken