Gå til sidens hovedinnhold

Firefelts motorvei over Meheia – hvordan kan det forsvares?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statens vegvesen har sendt reguleringsplan for ny motorvei på E134 Saggrenda–Elgsjø på høring, med frist 21. mai. Etaten vil bygge en smal firefelts motorvei for 110 km/t. Gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033 har regjeringa også valgt å prioritere dette prosjektet.

Dimensjonert for så høye hastigheter er det ikke enkelt å bygge en stor vei. Den vil komme i tillegg til dagens vei og skjære gjennom skog og myr. Det blir store klimagassutslipp av å bygge en slik vei. Og den vil fort trekke til seg annen virksomhet, som skaper nye inngrep og mer trafikk.

Vi snakker om en vei som i dag har en gjennomsnittstrafikk på 5.300 kjøretøy i døgnet. Ifølge dagens regelverk for veibygging kan det bygges firefelts motorvei på strekninger der trafikken forventes å overstige 6.000 kjøretøy i døgnet i gjennomsnitt. Fram til i vinter lå denne grensa på 12.000 kjøretøy, men det er nå blitt valgfri løsning: enten to-/trefeltsvei eller smal firefeltsvei for trafikkintervallet 6000–12 000 kjøretøy i gjennomsnittdøgnet. Dette til tross for at Statens vegvesen i sin utredning av konsekvensene ved endringer i veinormalene i 2019 pekte på at to-/trefeltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t har størst fordeler og færrest ulemper, sett forhold til den smale firefeltsveien:

· To-/trefeltsvei har vesentlig lavere byggekostnader enn smal firefeltsvei.

· To-/trefeltsvei med fartsgrense 90 km/t har 10 prosent lavere ulykkesrisiko enn smal firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t.

· To-/trefeltsvei gir mindre arealinngrep, mindre støy og lavere klimagassutslipp.

· To-/trefeltsvei har bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn smal firefeltsvei.

Videre er det verd å være klar over at økt fart gir ytterligere miljøutfordringer, i form av blant annet mer utslipp av mikroplast og svevestøv og høyere energiforbruk.

Statens vegvesens utredning, med støtte i en rapport fra NTNU, viser til at en to-/trefeltsvei har kapasitet til opptil 15.000 – 18.000 kjøretøy i døgnet som årsgjennomsnitt. Tofeltsvei bygges i Tyskland for inntil 20.000 kjøretøy. Sett i lys av dette framstår en firefelts motorvei over Meheia som helt absurd.

Om det forventes en kraftig trafikkvekst over Meheia, er det grunn til å spørre om dette er sannsynlig og/eller ønskelig. Når det ellers jobbes for redusert trafikk, særlig i byene, er det vanskelig å se at en kraftig trafikkvekst er ønskelig, med de samfunnsmessige kostandene dette vil ha for både miljøet og i form av mer køer.

Store inngrep fra en firefelts motorvei for høy fart har også sine konsekvenser. For meg som er oppvokst i regionen, er det leit å se at stadig mer natur bygges ned, bit for bit – og denne gangen åpnes nok et område for nye, store inngrep. Dette til tross for at en mer skånsom løsning vil være mer trafikksikker og koste en halv milliard kroner mindre, gitt lavere klimagassutslipp og hatt bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Da gjenstår ett argument som kan tale for å bygge en vei for 110 km/t, og det er tidsbesparelsen. Ifølge veiprosjektets egen konsekvensutredning utgjør den for hele den femten kilometer lange strekningen 84 sekunder for lette kjøretøy og 42 sekunder for tunge kjøretøy, sett i forhold til en mer skånsom vei for 90 km/t.

Er denne marginale tidsgevinsten virkelig verd prisen?

Kommentarer til denne saken