– Det er utrolig intenst og tøft

Artikkelen er over 3 år gammel

Natalia C. Heinrich fra Kongsberg og Tina Langtangen fra Hvittingfoss beskriver sterke scener fra den greske øya Lesvos.

DEL

– Å være her nede for å hjelpe er veldig givende. Menneskene som kommer gråter av glede når de kommer på land, og de får ikke takker oss nok for den hjelpende hånden og omtanken, sier Natalia, som jobber i barnehage her hjemme på Kongsberg, i tillegg til at hun er freelancer for Laagendalsposten.

– Når de spør oss hvor vi er fra sier de hvor vakkert det er å vite at det faktisk finnes mennesker der ute som samler seg uavhengig av nasjon, kun for å hjelpe menneskeheten, fortsetter Natalia.

– Vi trøster de, og de trøster oss. Her er vi alle medmennesker.

Reiste for å hjelpe

I høst har Laagendalsposten får lese om ambulansemedarbeider Per Willy Hegge som reiste Lesvos i Hellas for å hjelpe til i en flyktningleir:

Heller ikke Natalia ville ikke sitte stille og se på TV-bildene, eller lese spaltemeter på spaltemeter, om tragediene som utspiller seg i Middelhavet.

– Jeg vil tilby menneskene som kommer i land hjelp på veien, en varm velkomst og utstyr de måtte trenge for å komme seg trygt til flyktningeleirene, sa hun før hun denne uken reiste ned til Hellas for å jobbe som frivillig.

Med seg i kofferten tok hun klær og sko, og nå har hun opplevd situasjonen på nært hold.

Vil møte en bestefar igjen

– Det er utrolig intenst og tøft. Akkurat nå er vi på vei til den største flyktningleiren, der vi ønsker å finne igjen en handikappet bestefar med sitt døve barnebarn. Vi hjalp dem opp fra båten og fikk fraktet dem til en større leir i påvente av buss, sier Natalia lørdag ettermiddag.

Bestefaren Danash og barnebarnet satt i en båt som kom fram i løpet av natt til lørdag. Danash klarer såvidt å gå, og har vansker for å ordlegge seg. Med seg har han sitt barnebarn på åtte år. Det er disse to Natalia nå håper hun kan møte igjen.

Når båtene kommer inn er det intenst og det går fort. Vi må peile inn akkurat hvor båtene kommer i land, og løpe for å ta imot.Dette er første båten vi tok imot igår..

Posted by Natalia C. Heinrich on 25. september 2015

Båter kom i mørket

Natalia og resten av de frivillige så ingen ting, for det bar bekmørkt. De ser ikke båtene før de er ganske nærme land, bare hører motorene og livredde stemmer inne i mørket.

«Vi signaliserer med lys så båtene kommer inn på en trygg plass, før vi kaster oss ut i det mørke vannet og henter barn som er livredde og gjennomvåte. Flere båter kommer inn samtidig. Vi måtte dele oss slik at to av oss kunne ta i mot en båt som kom i land litt lengre bort», skriver Tina Maria Asphaug, en venninne av Natalia.

«Ute på vannet hørte vi hysteriske skrik, men oppdager etter å hoppe ut i vannet at menneskene på båten vi drar inn er helt stille. De desperate skrikene er fra en annen båt. Plutselig blir det stille. Fem av seks båter kom trygt i land denne natten», forteller Tina Maria.

De flykningene Natalia og Tina har tatt imot langs strendene i Hellas er for det meste fra Syria og Afghanistan. Noen få har vært fra Eritrea. De beskriver flykningene som høyt utdannede og smarte mennesker.

– De trøster, gir av det lille de har og bidrar til å hjelpe selv hvor slitne de er, sier Natalia C. Heinrich fra Kongsberg.

LES OGSÅ: – Noen av flykningene kom i sandaler 

LES OGSÅ: Flere muligheter for mottak i Numedal  

LES OGSÅ: – Vi har alt klart til innrykk

LES OGSÅ: UDI betaler hotellpris for ubrukte rom  

LES OGSÅ: UDI har sagt opp Heistadmoen-kontrakt  

LES OGSÅ: Flyktninger til Raumyr? 

Artikkeltags