Gå til sidens hovedinnhold

Føden før og nå

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Føde- og barselomsorgen i et 40 års perspektiv.

Kongsberg sykehus har i dag en velfungerende småskala fødeavdeling med ca. 350 fødsler pr. år.

Den tilbyr fødselshjelp av høy kvalitet til friske gravide med forventet normal fødsel.

Helsedirektoratets veileder «Trygt fødetilbud» stiller kvalitetskrav til fødselsomsorgen og til hvem som kan føde på lokalsykehusnivå. Målet er å sikre alle fødende en trygg fødsel og et friskt barn.

Da jeg var nyutdannet jordmor i 1980 hadde vi ikke den samme muligheten til å forutse hvordan svangerskapet og fødselen ville forløpe.

I dag har utstrakt bruk av ultralyd gitt oss et vindu inn til barnet i magen og revolusjonert svangerskapsomsorgen. Ultralyd er et fantastisk hjelpemiddel for oss, og det brukes på avdelingen hver dag. Ultralyd gjør det mulig å sette sikker termin og å følge barnets vekst og trivsel gjennom hele svangerskapet.

På fødestua har også mye endret seg på disse årene. Mens vi på åttitallet ønsket å la fødselen gå sin gang med minst mulig innblanding fra oss, er vi i dag mer fremoverlent og fokusert på at det bør være jevn framgang i fødselsforløpet – noe vi ser som en fordel for både mor og barn. Det betyr at vi oftere bruker ristimulerende medikamenter – og også epiduralbedøvelse.

Antall keisersnitt har økt jevnt og ligger nå på 17–18 prosent av alle fødsler – tall på linje med landsgjennomsnittet.

Av det følger tettere overvåking og mer bruk av medisinsk teknisk utstyr. Trestetoskopet som før var jordmoras viktigste verktøy, er byttet ut med kontinuerlig fosterovervåking og riregistrering.

Men jordmorhendene våre er fortsatt varme og med oss i alt vi gjør!

Siden 1980 har vi gått fra én til seks gynekologer i vaktberedskap året rundt. En dedikert gjeng som alltid er lett tilgjengelig for oss jordmødre.

Etter fødselen ønsker de fleste familierom, og det etterkommer vi så langt det lar seg gjøre. Mens det på åttitallet var vanlig å bli på sykehuset i 5–7 dager etter fødselen, vil de fleste nå hjem etter 2–3 dager. Barnet har fri tilgang på mor og på mat døgnet rundt, og mor og far har barnet hos seg på rommet hele tiden.

Jordmor i kommunehelsetjenesten og gode permisjonsordninger har vært med og bidratt til denne endringen.

I mange år var føden en salderingspost og ble utsatt for utallige trusler om nedleggelse. Hvert år ved juletider når fylkeskommunen skulle vedta neste års budsjett, kom det opp forslag om å spare noen kroner ved å legge ned fødeavdelingen. Og vi stilte oss opp foran fylkeshuset med plakater og protester – år etter år. Lokalbefolkningen gikk i fakkeltog og slo ring om sykehuset sitt. Støtten vi alltid har følt fra grasrota har varmet hjertene våre i tunge tider og gitt oss tro på framtida tross alt.

På sykehuset er vi alle avhengig av hverandres kompetanse. Plukkes det bort ett tilbud så rakner gjerne flere. Et lokalsykehus med akuttfunksjoner og beredskap gir folk trygghet – og fødende kan som kjent ikke bestille plass i kontortiden.

Drammen sykehus har en fremragende avdeling for syke nyfødte som vi samarbeider godt med. Barnelegene ambulerer mellom sykehusene flere ganger i uka for å undersøke de nyfødte før hjemreise. Ellers kommuniserer vi ved behov via telefon og telemedisin – og avklarer eventuell overflytting.

Alt i alt peker mye i riktig retning – fødselsomsorgen i Norge har god statistikk å vise til.

Et fortsatt samarbeid mellom fødeavdelingene i Kongsberg og Drammen vil kunne dekke de flestes behov.

Og at innbyggerne fortsatt skal få oppleve gylne øyeblikk på Kongsberg sykehus når nye små mennesker ser dagens lys – det er vårt ønske og vårt håp for framtida.

Kommentarer til denne saken