Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Angrepet på Ukraina den 24. februar i 2022 fra et felles naboland, voksende uro på Balkan og geopolitiske spenninger er en grei påminnelse om at fred ikke må tas for gitt.
Norge har en viktig rolle i dagens Ukraina; både gjennom viktig militær utstyrsstøtte, opplæring av soldater samt mottak og bosetting av sivile på flukt. Så har mange norske kommuner, blant de Kongsberg, sagt seg villig til å bistå en ukrainsk kommune med oppbygging av lokaldemokrati når det blir fred.
Mange norske kvinner og menn er i dag ute på fredsbevarende oppdrag. Norge har en kontingent i Sør-Sudan og i flere land i Midt- Østen.
På Kypros har det vært FN styrker siden 1964 og det er fortsatt nær 900 soldater fra ulike land stasjonert er. Disse har for øvrig en norsk styrkesjef.
Fremveksten av voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet, terrorisme og piratvirksomhet i enkelte afrikanske land er stor. Noe som påvirker verden globalt. Mali har en geografisk og politisk sentral posisjon i Afrika. Norge bidrar derfor med en norsk kontingent der for å støtte maliske myndigheter.
Frigjøringsdagen er også en viktig dag for å minnes krigsseilerne. Av de 3 700 norske krigsseilerne kom 50 fra vårt distrikt. Ikke alle kom hjem. Mange av de som kom hjem var preget for resten av livet. Noen har ofret noe, noen ofret alt.
Det går en linje fra gardisten som stanset tyskerne ved Elverum, til general Fleischer som kjempet i Narvik, til telegrafisten ”Upsilon” som sendte meldinger til London fra sykehusbygningen i Tromsø. Det går en linje fra gutta på skauen til alle de norske kvinner og menn som har tjenestegjort for fred i fredsbevarende styrker. Linjen går i dag videre fra grensejegeren i Pasvik til den norske HV soldaten som lærer opp ukrainske soldater i Trøndelag og i England i operasjon Interflex. I dette arbeidet deltar også soldater fra HV03.
Ei linje av mot og vilje til å beskytte og forsvare land og nasjoner mot fiendtlige nasjoner. Ei linje med ønske om fred.
Takk alle de kvinner og menn som i årene etter krigen har bidratt til å opprettholde fred gjennom internasjonale fredsbevarende styrker, noe som fortsatt er nødvendig. Alle reiser de ut i det samme oppdraget,- for vår felles drøm om en fredeligere verden der mennesker kan leve sine liv i trygghet og frihet.