Marianne Skullestad agerte på instinkt da hun begynte å samle artister til denne markeringen. Lite ante hun for noen uker siden, at hun skulle holde en appell fra scenen i anledning flyktningsaken.

Det hadde hun aldri gjort før, men besto med glans.

Hun fortalte at det å bidra med noe var viktig.

- Da jeg så all elendigheten på TV, følte jeg at jeg måtte gjøre noe. Jeg er småbarnsmor med begrenset tid, ikke har seg så mye penger heller, men jeg er så heldig at jeg kjenner noen som driver med musikk og jeg er veldig glad i musikk, derfor kom ideen om en konsert, sier hun.

– Mens jeg sto der og så på, var det både rart og litt uvirkelig å tenke over at jeg hadde startet alt dette, men jeg hadde ikke klart det uten alle de andre gode kreftene og ikke minst de mange flotte musikerne, sier hun.

Konserten var endepunktet for fakkeltoget tidligere på kvelden.

Første artist ut, Merete Rustand Solli, åpnet konserten med en tolkning av John Lennons udødelige «Imagine».

En melodi som brått ble symbol på følelsene mange sitter med etter terroren i Frankrike, etter en spontan performance av en ukjent artist på gata i Paris som ble fanget opp av verdenspressen.

Merete stilte i et trioformat og leverte deretter et sett med selvskrevne låter som ble godt mottatt av hjemmepublikummet.

Flerstemt

TUATAF sa ja på sparket da de ble spurt om å delta.

Bandet med tre knalldyktige vokalister i front, opererer i køntrilandskapet, men uten å være bundet opp av sjangeren på noen måte.

De leverte alt fra hjemlige Hellbillies til det ypperste av rootsmusikk fra Unaiten.

Og da de klemte til med Dixie Chicks' «Travelin soldier», var det faktisk noen som ble blanke i øya.

Voksenrock

Kveldens store overraskelse var firmaorkesteret Pønsj, med bysbarnet Thomas Hakavik i front.

– All ære til Marianne som har dratt i gang detta. Det er deilig å få lov å komme og være rockestjerner for en kveld, sa vokalisten.

De flesket til med norsk rølperock, levert med en slik intensitet som inviterte til dusjing i øl.

Et knalltøft band med orgel, sax, føssgitarer og dundrende komp, kombinert med deilig rølpete vokal.

Her var det allsang og svingom så det suste.

Folk i salen lot til å være samstemte i at Pønsj absolutt bør spille mer der folk møtes over en pils eller ti og gaulet etter ekstranumre.

Funky

Et annet coverlåtband som det gnistrer av om dagen er Funked up. De stilte med en vokalist mindre enn sist, men de to damene i front synger med en intensitet du kan slipe gulvet med.

Her var kanskje litt mindre funk enn sist gang de spilte i byen, men med et repertoar som spenner fra OnklP og rap, til dampende soul, hadde de likevel masse å fare med til langt på natt.

I sum: En lokalmusikalsk kjempekveld på EnergiMølla.