I Laagendalsposten har Buskerud Høyres ungdomskandidat, Simen Murud, tatt til orde for at Buskerud må gjeninnføre fritt skolevalg i videregående. Han skriver at en viktig sak i høstens valg er hvorvidt elevene selv skal kunne velge hvilken skole de ønsker å gå på». Han mener og at «forskjellen mellom nærskoleprinsippet og fritt skolevalg er at med fritt skolevalg kan eleven velge det som er andre- og tredjevalget.» Det kan virke som om Murud kanskje ikke forstår hvordan fritt skolevalg fungerer.

Ved fritt skolevalg får elevene med best snitt velge hvilken skole i fylket de ønsker å gå på, mens elevene med lavere karakterer blir plassert der det er plass. Fritt skolevalg er altså i realiteten karakterbasert opptak. For å bruke Muruds eksempel: dersom en elev ikke kommer inn på studiespesialiserende på Kongsberg videregående skole, og ønsker å gå på studiespesialiserende, vil fylkeskommunen finne en ledig skoleplass et annet sted i fylket. Eleven som ønsker å gå studiespesialiserende på Kongsberg vgs kan med andre ord få plass ved Gol vgs dersom mange vil gå i Kongsberg.

Ved nærskoleprinsippet søker elevene på de linjene de ønsker å gå, men skal i utgangspunktet få plass ved skolen(e) i nærområdet. Dersom linja man ønsker å gå ikke finnes i nærområdet, kan man selvfølgelig søke på andre skoler i fylket som har denne linja.

Begge inntaksmodeller garanterer eleven plass på første- andre eller tredjevalget sitt, men verken nærskoleprinsipp eller fritt skolevalg gir elevene mulighet til å velge andre- eller tredjevalget. Forskjellen mellom de to modellene er at nærskoleprinsippet sikrer at elever som ønsker å gå på nærskolen sin ikke blir presset til å flytte på hybel mot sin vilje.

Jeg gikk selv på videregående da det var fritt skolevalg i Buskerud, og husker godt at flere bodde på hybel fordi de hadde for lavt snitt til å komme inn på nærskolen. Vi vil ikke tilbake dit. De aller fleste elever ønsker å gå på nærskolen sin, og med nærskoleprinsippet er det faktisk flere elever som får innvilget førstevalget sitt enn da vi hadde fritt skolevalg.

Erfaring fra Oslo viser at noen skoler er mer populære enn andre skoler, og at det over tid utvikler seg såkalte «A- og B-skoler». I Buskerud er det som kjent store avstander, og konsekvensene ved en slik utvikling vil være større enn i Oslo, siden mange vil måtte flytte på hybel dersom de ikke kommer inn på nærskolen. På kort sikt er hovedutfordringen at elevene med lavest snitt, som ofte også sliter med lav motivasjon, må gå på skoler hvor de ikke ønsker å gå. På lengre sikt kan ambisiøse elever med høyt snitt i økende grad føle på at de må søke seg til enkelte skoler i fylket dersom de ønsker best mulig utdanning. I begge tilfeller kan elever føle at de blir presset til å flytte på hybel før de er klare, noe som går på bekostning av presentasjoner, sjanse for å fullføre på normert tid og lommeboka til hver enkelt elev, familie og staten. Da kan jo Høyre spørre seg hva som er viktigst – litt mer valgfrihet for de flinkeste elevene, eller at flere elevene får bedre økonomi, gå på skolen de ønsker og at ingen 16-åringer tvinges på hybel mot sin vilje?