Gå til sidens hovedinnhold

Gođan jól!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik hilste kanskje våre forfedre hverandre i førkristen tid. I oppveksten ante jeg ikke noe om det, så jeg hadde en juleperiode der jeg prøvde å være litt kristen. Vi feira jul på tradisjonelt vis, med god mat, gaver og gang rundt treet. Men denne jula som jeg likte så godt, den var jo en hyllest til Jesusbarnet, noe mer enn det visste jeg ikke, og hadde litt dårlig samvittighet for mitt tvilsomme kristensinn, udøpt som jeg var. Og i kirken gikk vi ikke. Far var en kunnskapsrik mann, og han må ha visst mye som jeg ikke visste, men det fortalte han aldri om. Riktignok var han prestesønn, men ikke desto mindre en sterkt tvilende agnostiker.

Som åra gikk, fikk jeg mer kunnskap, kunnskap som døyvet julesamvittigheten min. Jeg lærte om Håkon den gode, han som ble kristen i England og brakte med seg kunnskap om Kvitekrist hjem til Norge. Men han måtte lirke seg fram, overfor hardbarka hedninger og blótere kunne det være farlig å være for ivrig med kristendommen. Men han fikk gjennom med lov at julefeiringa skulle feires på den tida da de kristne feiret. Snorre forteller:

"Hann setti þat i lögum at hefja jólahald þann tíma sem kristnir menn, ok skyldi þá hverr maðr eiga mælis-öl, en gjalda fé ella, ok halda heilagt, meðan öl ynnisk, en áðr var jólahald hafit höku-nótt, þat var miðsvetrar-nótt ..." ("Han fikk lovfestet at jula skulle holdes på samme tid som hos de kristne. Da skulle hver mann holde gjestebud og lage en mæle øl, hvis ikke betale bøter, og holde helg så lenge ølet varte. Før begynte jula midtvintersnatten, hokunatt.") Og de kristne feiret 25. desember som Jesu fødselsdag.

Og hvorfor valgte de kristne 25. desember? I romersk tradisjon var det dagen for Sol Invictus; den ubeseirede sol. Ikke urimelig å tenke at dette var en god tradisjon å bygge på i det kristne Rom, Jesus kalles Verdens lys. "Den ubeseirede" var ingen uvanlig epitet i det romerske rike. Men koblet til 'sol' måtte det bety at solguden igjen gjorde seg gjeldende etter en lang tid hvor dagene hadde blitt stadig kortere.

I dag veit vi hvorfor vi har solverv, slik kunnskap har man ikke alltid hatt. Våre forfedre kunne ikke vite sikkert at det igjen ville gå mot lysere tider, det gjaldt trolig å påvirke gudene, og de var ikke alltid pålitelige. De måtte minnes om både det ene og andre.

I det gamle bondesamfunnet var de store høytidene knyttet til årstidenes skiftning. Jól var altså knyttet til solverv. Hva ordet 'jól/jul betyr, veit vi ikke, og ordet har vi fra førkristen tid. Greiere da med det engelske Christmas, tysk Weihnachten, knyttet til den kristne høytid. Merkelig nok har vi beholdt det jødiske/kristne navnet på vårhøytiden; påske, mens man i tysk og engelsk har beholdt et førkristent navn; Ostern/Easter. Det har nok med himmelretningen øst å gjøre, der morgengryet kommer.

I vår julefeiring spiller maten en stor rolle. Mye kan trolig knyttes til offerritualene i den førkristne feiringa. Litt gikk til gudene, men menneskene visste nok å forsyne seg med det meste. Når Homer skildrer ofringer, er han mest opptatt av de liflige matduftene. For lenge siden var jeg tilskuer til hinduistiske ritualer i Patupashinat ved Kathmandu der de brente sine døde. De fattige ofret ei høne, de mer velstående ofret ei geit. Selve ofringen hadde en dramatisk karakter, men etterpå satt familiene rundt bål ved elvebredden der de tilberedte de ofrede dyra.

Nå var neppe Jesus så opptatt av mat utover det nødvendige. Og ribbe kunne han ikke ha spist, grisen var et 'ureint' dyr. Men hos våre forfedre var nok grisen det mest populære dyret i matveien. Ikke noe rart at Midtøstens syn på grisen ikke fikk gjennomslag her hjemme. Når fortidas norske krigere var så heldige å dø på slagmarken, da hadde de sikret seg billett til Valhall. Og kosten der var lite variert, hver dag var det gris på menyen, og intet annet enn gris. Folk som ikke døde i strid, kom til nitriste Helheim, et kaldt og mørkt sted. Om det var mat der, det veit jeg ikke.

Dette er ikke ment som et innlegg i en tenkt debatt om kristen jul vs midtvinterfeiring, jeg prøver bare å utvide perspektivet litt, vise at det finnes flere riktige svar når det spørres en smule moralistisk om den egentlige grunnen til at vi feirer jul. God jul til både kristne og ukristne, til ribbespisere, pinnekjøttspisere, torskespisere, lutefiskspisere, vegetarianere m.fl. Så får vi også huske at vi har en svært gunstig matsituasjon, globalt har pandemien ført til at enda flere sulter. Representanten for Verdens matvareprogram holder fram at nok mat til alle er hovedveien til fred. Slik er det nok.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.