Gå til sidens hovedinnhold

Greta og Frans

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var rett etter frokost det ringte på døren. Naboen sto med smil om munnen. «Nå har også jeg fått vaksinen!» Naturligvis gratulerte jeg min glade nabo. Frykten for koronaen har herjet det meste av fjoråret, og hittil i 2021. Men vi trøster hverandre og sier: «Til sommeren kan vi kanskje leve som normalt, – eller i alle fall til høsten, – eller til jul! Koronaen vil brenne ut, det er vi sikker på.»

Den nyvaksinerte damen på trappen er optimist, på vegne av oss alle. Hennes rake motsetning er Greta Thunberg. Med sitt dystre, alvorstunge budskap har hun rystet hele verden. I koronaåret 2021 må vi ikke glemme henne.

I august 2018 satte Greta seg ned utenfor Riksdagshuset i Stockholm. Femten og et halvt år gammel. Hun hadde med seg skolesekken og plakat der det sto: «Skolstrejk for klimatet». Det var starten. Ungdom fra hennes egen by kom; fra andre byer, og i andre land satte de seg også ned med plakater. En bevegelse var skapt. Gretas angst var ungdommens angst. De sluttet seg til hennes rop: «Er det noen framtid for oss?»

Jeg håper at klimaspørsmålet blir en hovedsak i valgkampen i år. Vi må lære av Greta, av de unges engasjement. Vil vi kreve at de politiske partiene vil prioritere kampen for miljøet og vår fremtid? Vil vi være våkne og stemme på det partiet du mener er troverdig i denne saken?

Greta ser mot framtiden. Hennes stemme er en PROFETS RØST. Derfor må vi lytte. Mange av oss har sett dokumentaren om henne i NRK. Hun reiste til mange land. Blant mange mennesker traff hun også Frankrikes president. Størst inntrykk på meg gjorde likevel møtet med argentineren Jorge Mario Bergoglio. Da han ble valgt til pave, tok han navnet til en av den katolske kirkes viktigste helgener: Frans fra Assissi.

Pavens innsats for de fattige, og for natur og miljø inspirerer. Han hadde hørt om Greta og ville gjerne treffe henne. Det skjedde på en masseaudiens på Petersplassen i Roma. Da han strevde seg ned trappene for å møte Greta, så jeg at han dro på beinet. En gammel mann var han, 84 år. En gammel mann med oppdrag og kall til en tenåring: «Fortsett! Fortsett!» sa han til henne. Og Greta har fortsatt.

Hun ble bedt om å tale i hovedforsamlingen i FN. Det hadde vært lettvint med fly, men når hun tenkte på hva det ville bety av utslipp og skade for miljøet, kunne hun ikke velge det. Eneste mulighet var båt. Seilbåt. Dokumentaren om Greta viste henne kvalm og sjøsyk da hun krøp sammen på dekket for å finne ly. «Jeg orker ikke dette ansvaret», stønnet hun.

Greta kom seg til New York. På talerstolen i FN kjeftet hun og gråt: «Dere har stjålet mine drømmer og min framtid.» I Greta Thunberg ser jeg en Profet, en Profet for vår tid! Gretas bekymring for klimaet er verdt å ta inn over seg for oss som er omtrent jevnaldrende med Frans nede i Roma, og som har tenåringsbarnebarn.

De skal jo arve oss, sølvgaflene, hytta og selve kloden. Vil det være fisk i havet og luft til å fylle lungene når de skal overta? Greta mistet et år på skolen da hun hadde det som mest travelt. Men hun følger med! Akkurat nå har jeg lest at hun har gitt bort pengene hun har fått fra ymse priser. Til arbeidet med å bekjempe koronaen i Afrika.

Kommentarer til denne saken