Gå til sidens hovedinnhold

Gruveåsen: planlegger ødeleggelsen av arvesølvet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kongsberg Skisenter ber i Laagendalsposten den 7. januar om at områder vest og nord for dagens skianlegg ikke blir vernet. I disse områdene er det dokumentert “nasjonale naturverdier”; høyreist kjempefuruskog som det sannsynligvis ikke finnes maken til i Skandinavia (naturfaglig rapport fra Biofokus og Asplan Viak, 2018). Kongsberg Skisenter ønsker å tilrettelegge for utbygging av skitraseer, heiser, snøanlegg m.m. innenfor dette området. Store naturverdier vil imidlertid gå tapt dersom den 200-300 år gamle kjempefuruskogen må hugges til fordel for breie skitraseer og anlegg.

Kulturminnene er truet av profitt og kommersielle interesser

Naturvernforbundet synes også det er påfallende at rådmannen ikke er mer forbeholden til storskala utbygging av skitraseer, skiheiser m.m., i kulturminnevern-området. Kongsberg kommune har tidligere uttrykt at de er opptatte av at kulturminnene må bevares. Men når gedigne ambisjoner om kommersiell utbygging i Gruveåsen blir lansert, så applauderes dette, uten at problematiske sider ved utbygging nevnes. Naturvern blir av rådmannen derimot sett på som en trussel mot kulturminnene, selv om Statsforvalteren (tidl. fylkesmannen) sier at skjøtselen av kulturminner kan fortsette i et naturreservat. Naturvernforbundet spør seg da om rådmannens engasjement mot naturvern egentlig dreier seg om tilrettelegging for kommersielle interesser i Gruveåsen. Bekymringen for kulturminnene, som rådmannen uttrykker i forbindelse med et eventuelt naturreservat, ser ut til å være et vikarierende argument.

Manglende demokratisk prosess?

Naturvernforbundet noterer seg også at den demokratiske prosessen i Kongsberg kommune kan ha vært mangelfull. Vi synes det er utilstrekkelig at utvidelsen av Barmen naturreservat kun har vært behandlet som en eventuelt-sak i et formannskapsmøte. Naturvernforbundet har også blitt informert om at et betydelig antall kommunestyrerepresentanter fra de politiske partiene i Kongsberg, støtter planene om vern. Når kommunen da tilsynelatende fremstår som samlet i sin vernemotstand, mener Naturvernforbundet at dette mangler forankring i lokaldemokratiet. Dersom lokaldemokratiet hadde fått muligheten til å uttrykke seg, tror Naturvernforbundet at kommunen ville fremstått som mer delt i spørsmålet om vern.

Urealistiske og klimafientlige ambisjoner

I artikkelen den 7. januar skriver Laagendalsposten at “Kongsberg Skisenter har som mål å løfte besøksdagene til anlegget fra 175 000 til 470 000”. Dette er imidlertid galt, da skisenteret ifølge offentlig tilgjengelige tall aldri har oppnådd 175 000 besøksdager i løpet av et år. I snitt ligger Kongsberg Skisenter derimot på 101 000 besøksdager i året. Med andre ord har skisenteret ambisjoner om å løfte antall besøksdager fra 101 000 til 470 000 besøksdager; altså nær en femdobling.

Økningen på nesten 400 000 besøksdager er viktig siden Naturvernforbundet ønsker å rette et kritisk søkelys mot ambisjonene til Kongsberg Skisenter. En femdobling av besøkstallene ville gjort Kongsberg Skisenter til et anlegg på nivå med Hafjell og Hemsedal, som i seg selv er en voldsom ambisjon. Men i tillegg ligger skisenteret på 250 – 570 meter over havet, og er blant de lavtliggende skisentrene i Norge, som på grunn av klimaendringer vil få kortere snøsesong de neste årene. Kongsberg opplever allerede mer ustabile vintre nå enn for 20-30 år siden. I framtiden kommer denne utviklingen til å bli forsterket.

Når den naturlige snøen blir sparsom vil Kongsberg Skisenter måtte produsere betydelige mengder kunstsnø for å overleve. Dette er imidlertid svært energikrevende og vil ha store klimakostnader. Dermed vil skisenteret bidra til å gjøre klimaet enda varmere og snøen vil smelte enda raskere. Mer kunstsnø vil da måtte produseres, noe som bidrar til ytterligere oppvarming.

Kullsvarte naturødeleggelser maskeres med fine ord

Det internasjonale Naturpanelet slo i 2019 fast at “Det biologiske mangfoldet – det vil si forskjellene innenfor en art, mellom arter og innenfor økosystemer – nå reduseres raskere enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie“.

Det er ikke bare Brasil som har et ansvar. Dersom vi skal overlevere en levelig klode til barna våre, er vi nødt til å beskytte de mest verdifulle naturområdene som er igjen. I en epoke hvor begrepet “falske nyheter” har oppstått og hvor de egentlige motivene ofte skjules, er det desto viktigere at man ikke maskerer kullsvarte naturødeleggelse med fine ord som “bærekraftig reiseliv”, “skånsom utvikling” og “vekst”. Å hugge 200-300 år gamle kjempefuruer er selvfølgelig ikke bærekraftig, og antakeligvis ikke noe de fleste ønsker, uansett hvor hardt du prøver å grønnmale ødeleggelsene.


Laagendalsposten har slått av muligheten for kommentering på dette debattinnlegget. Årsaken er at debatten sporet av og bryter med reglene våre.

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.