Den 9. juni våknet jeg til noe jeg trodde var en helt alminnelig tirsdag, det viste seg å bli den vondeste av alle tirsdager da jeg fikk den uvirkelige beskjeden om at Gry Charlotte var død.

Jeg ble først kjent med Gry Charlotte på 90-tallet da jeg jobbet med et kulturhistorisk prosjekt på Hardangervidda. Siden ble jeg kjent med henne på nytt da jeg begynte å jobbe som byantikvar i Kongsberg i 2016.

Gry Charlotte var den ultimate museumsbestyrer. Kunnskapsrik og kreativ som få, og alltid i stand til å aktualisere historien og sette den inn i nåtiden. Hun laget spennende utstillinger og arrangementer og drev Lågdalsmuseet på forbilledlig vis. Sommeren på Lågdalsmuseet med geiter, sauer, kyr, griser og høns, glade unger, høy på hesje, rømmegrøt og feleslått i Hovstua vil for alltid være et levende minne for meg. Hun hadde nærmere 30 arrangementer på Lågdalsmuseet i løpet av året, i tillegg til at hun tok i mot utallige skoleklasser gjennom den kulturelle skolesekken, noe det står respekt av.

Gry Charlotte evnet å ha mange baller i luften. Hun leste mye, hun skrev mye og hun var alltid i sving med nye ideer. Hun kunne snakke på inn- og utpust om kirkekunst, rosemaling, lafteknuter og arkitektur, bare for å nevne noe. Hun var ujålete, hadde beina trygt plassert på bakken og visste hvem hun var. Bussturene med henne som guide til Numedal under Middelalderuka ble svært populære, og ikke uten grunn. Gry tok oss med på en reise i rom og tid gjennom tre kommuner og tilbake til både middelalder og jernalder. Hun kunne fortelle om stavkirkekunst, helgener og religiøs symbolikk som ingen annen. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk være med på denne turen i fjor sommer der hun så sjenerøst delte av sine kunnskaper.

Gry Charlotte var raus og snill. Hun ga av seg selv hver dag til dem hun møtte. Hun og Embla var et kjent innslag i bybildet – på tur i gatene på Vestsida, langs elva og i åsen. Et radarpar av gjensidig hund-menneskelykke.

Gry var også aktiv i politikken i mange år, hun satt i kommunestyret og i flere politiske utvalg. Jeg hadde gleden av å være sammen med henne i kommunens komité for vernepris og arkitekturpris der hun ivrig og engasjert delte av sine store kunnskaper om Kongsberghistorien. Jeg er så takknemlig for alt samarbeid og alt det hun lærte meg de årene jeg jobbet i Kongsberg.

Hun var så ressurssterk, allsidig, snill og omsorgsfull mot alle de hun hadde rundt seg. Hun vil for alltid være i mitt hjerte. Min dypeste medfølelse går til hennes nærmeste. Jeg lyser fred over hennes minne.