Gå til sidens hovedinnhold

Hadde to valg: Drepe, eller bli drept

17-åringen fryktet militærtjenesten i borgekrigrammede Syria. Adnan Asad visste at han bare fikk to valg: Drepe eller blir drept. Fremtiden var bare svart, og han så ingen annen utvei enn å flykte fra landet.

Nå sitter Adnan (25) sammen med broren Mohamed Shahm Asad (20) og drikker kaffe latte på Stortorvet i Kongsberg. Fremtiden ser lys ut. Begge brødrene går på videregående skole, jobber ved siden av og har planer og drømmer de ser er mulig å oppnå.

Borgerkrig

Men Adnan og Mohamed har ikke kommet lett til kafébordet på Espresso House. De glemmer ikke de forferdelige tilstandene i hjembyen Aleppo. En av byene i Syria som har vært verst rammet av borgerkrigen og utsatt for store ødeleggelser. Brødrene opplevde å mangle det mest nødvendige, som mat og klær.

Adnan forteller om en flukt som var både dramatisk og farlig. De måtte søke ly for bombefly under bruer.

Dramatisk flukt

– Så var det snikskyttere. Vi måtte løpe i sikk-sakk. Jeg hørte skrik av folk som ble drept rundt meg. Det var helt forferdelig. Vi måtte sove ute i skogen med lite mat og drikke. Heldigvis, etter flere forsøk, klarte vi å komme oss over grensen til Tyrkia.

17-åringen kom først alene til Istanbul. Familien kom etter seinere.

Livet for de syriske flyktningene i Tyrkia var også svært vanskelig. Det handlet bare om å overleve. Adnan hadde hørt om Norge, og bestemte seg for å prøve å komme hit.

I gummibåt

Dermed måtte han ut på en ny og farefull flukt. Adnan dro den klassiske veien – med gummibåt på Middelhavet til Hellas. 40–50 mennesker, mange barn og gamle ble stablet oppi en liten flåte.

– Det var skummelt for de fleste, men jeg måtte ikke vise at jeg var redd. Jeg prøvde å motivere de andre til å tro at det skulle gå bra, forteller 25-åringen.

Fra Hellas gikk turen opp gjennom Europa og til Oslo. Så fulgte opphold i forskjellige mottak, Vrådal, Arendal og Hemsedal. Den syriske flyktningen endte opp i Flesberg.

Gjenforent

Mohamed var bare 13 år da de flyktet fra Syria. Han ble i Tyrkia i fire år, før han ble gjenforent med broren i Flesberg. Nå bor de sammen – og krangler selvsagt om hvem som skal rydde og lage mat.

Det første målet da gutta kom til Norge var norskkortet, det å bestå språktesten. Det neste var å få en utdanning. Ved siden av skolen, jobber Adnan på Esso under Stortorvet i Kongsberg. Mohamed jobber mye i den nye Remabutikken på Lampeland. På den måten klarer de å være mest mulig selvhjulpne økonomisk.

– Fremtiden vår er i Norge. Vi kan ikke reise tilbake, da risikerer vi å bli drept, forklarer syrerne.

Glemmer ikke Syria

Selv om de har det bra, er det vondt å tenke på hjemlandet. Der de ble født, vokste opp og hadde venner. Adnan og Mohamed er triste fordi de måtte flykte, og at det ikke er mulig å komme tilbake. De glemmer aldri Syria.

– Men vi har fått mulighet til å ha et godt liv her i Norge. Verdien av det kan ikke beskrives, mener Mohamed.

Asad-brødrene vil gjerne få fram at de har fått god hjelp i Norge, men at det også gjelder å utnytte hjelpen riktig. Det nytter ikke å bare å være passive mottakere. Det er opp til hver enkelt å stå på selv, poengterer de.

Vil gi noe tilbake

– Vi ønsker ikke å være til byrde. Nå er det opp til oss å gi noe tilbake.

– Jeg har til og med betalt parkeringsbot med glede! påstår Adnan.

De to unge flyktningene har opplevd så mye elendighet, at småproblemer som feilparkering ikke akkurat ødelegger gleden over å leve i trygghet.

Kommentarer til denne saken