Gå til sidens hovedinnhold

Haifaa tok sykepleierutdanning fire år etter at hun kom til Norge: – Det har ikke vært lett

Hafiaa Hussein satte seg et mål da hun kom til Norge. Hun skulle lære seg språket, ta en utdanning og være en ressurs og et forbilde for barna sine.

Da 48 år gamle Haifaa Hussein kom til Norge og Kongsberg i 2013, bestemte hun raskt for at hun måtte lære norsk og norsk kultur.

– Nå er vi her i et trygt land, og nå er tiden for å starte et nytt liv. Jeg skal være et godt forbilde for barna mine slik at de kan få en god start her.

Hun ville hjelpe barna med skolearbeid, og for å gjøre det måtte hun forstå språket.

– Det har ikke vært lett, men jeg jobber alltid hardt for målene jeg setter meg.

Sju år senere sitter Hafiaa i sitt nye hjem i Eikerveien med både videregående- og høyskoleutdanning, og 100 prosent fast jobb som sykepleier på Skinnarberga.

Men veien dit har vært lang.

– Alltid bekymret for barna

2011: Haifaa og mannen hennes, Kawa, lever et godt liv. De bor i byen Qamishli i Syria hvor han er farmasøyt og hun er hjemmeværende med deres fire barn mellom to og 12 år.

Tanken på å flytte har aldri slått dem, men urolighetene i Syria blir stadig verre og det blir vanskeligere å leve trygt.

De er bekymret for familiens sikkerhet, og innser at de må flykte.

– Vi diskuterte hvem av oss som burde dra, meg eller mannen min, forteller Haifaa.

Hun ønsker ikke å dra fra barna sine uten å vite når hun får se dem igjen. Det blir derfor Kawa som må begi seg på den farlige reisen, og Haifaa ble igjen for å passe på familien.

– Det var en vanskelig tid. Vi hadde nesten ikke strøm eller vann, og mange netter måtte vi være våkne for å samle vann til det aller mest nødvendige.

Haifaa bodde i en liten blokk med åtte leiligheter, som alle delte på en gassbeholder. De måtte hjelpe hverandre, og prioriterte kun gassen til de nødvendigste tingene som å få mat på bordet.

Demonstrasjonene ble stadig flere, og stadig verre. En dag da barna gikk til skolen, ble en mann drept rett foran dem i en av demonstrasjonene. Det ble umulig å skjerme barna for hva som skjedde rundt dem.

– Jeg var alltid bekymret når jeg sendte barna mine til skolen, men samtidig visste jeg at de trenger utdanningen. Vi fikk tiden til å gå der og da, men når jeg tenker tilbake, så innser jeg hvor vanskelig det faktisk var for oss.

To år senere fikk mannen hennes oppholdstillatelse i Norge. Hun husker bølgen av lettelse hun fikk i kroppen av nyheten.

– Jeg trodde sønnen min tullet da han sa det til meg. Jeg kunne ikke tro det, det var en stor dag. Vi fikk endelig et håp igjen.

– Jeg hadde satt meg et mål

2013: Haifaa og de fire barna blir gjenforent med Kawa i et etterlengtet møte på Gardermoen. Det er ikke før de er i Norge at Haifaa merker hvordan krigen i Syria har påvirket dem. Inntrykkene fra de siste årene satte sine spor.

– De har fått mange sterke inntrykk og hatt bekymringer som barn ikke bør ha. Da datteren min begynte i barnehage som femåring viste hun meg en tegning hun hadde tegnet. Det var soldater og motstandere i demonstrasjoner, og våpen. Hun fortalte meg at uansett hvilken side menneskene sto på, så dør de. Det var vondt å høre.

Barna syntes at verden var urettferdig, og spurte om hvorfor Syria måtte bli ødelagt. «Hvorfor måtte vi flytte?»

Som familie trengte de tid på seg til å komme seg til rette i sitt nye land.

– Jeg hadde aldri hørt et norsk ord før jeg kom hit.

Haifaa begynte på norsksenteret, og lånte bøkene til barna for å lære seg norsk. Hun begynte å arbeide som frivillig for å omgås det norske språket, selv om hun ikke skjønte mye.

Hver morgen var hun oppe klokken 05 for å lese før hun dro på skolen.

Etter en stund fikk hun språkpraksis på Glitre bofellesskap hvor hun møtte Ingrid Neumann som skulle få stor betydning for henne senere. Med oppmuntring fra Neumann bestemte hun seg for å studere, og hun fikk 20 prosent stilling i bofellesskapet.

Hun avla norsktest for utlendinger, og gjennomførte videregående utdanning på ett år før hun søkte på sykepleierutdanning og kom inn. Da hadde hun bodd i Norge i kun fire år.

– De sa det ville bli vanskelig for meg, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle få det til. Jeg hadde satt meg et mål, forteller Haifaa.

Med familiens støtte ble det lange dager med studier, jobb og familie, men Haifaa fullførte sykepleierutdanningen med gode karakterer. Det er hun stolt over å kunne si.

– Vi hadde et godt liv i Syria, men vi har fått et godt liv i Norge nå.

Kommentarer til denne saken