Fredag 22/10 kl. 18.00 skal vi tilbake i tid i Kongsberg kirke. De tre vakre Nøstetangenkronene fra 1700-tallet blir tent, og en helt spesiell atmosfære skapes når kirkerommet lyses opp på denne måten. Det elektriske lyset uteblir denne kvelden, og orgelet skal gås på gamlemåten. Såkalte calcanter/belgtredere sørger for vind i pipene under hele konserten, og motoren forblir avslått. Orgelet puster på egenhånd, skjelver litt på de sterkeste registreringene, og lever på en helt annen måte når det tråkkes manuelt. Kilder beskriver at det har vært orgler i Kongsbergs to kirker siden 1661. Vi vet lite om hvem som har tråkket belgene før 1763, man kan gjette seg til at det ikke var et høyt ansett yrke, betalingen for den tids step-maskin-gange var heller lav. Det er mye som tyder på at orgelbygger Gottfried Heinrich Gloger i august 1763 fikk ansatt en av sine egne sønner som calcant, eller såkalt Kinderdreng (guttunge) som tråkket belgene frem til han ble erstattet av John Bragernes, en eldre mann, som Gloger i et brev benevner som «Dieser Alte» (denne gamlingen). Kanskje irriterte Gloger seg over denne «gamlingen» som tok sønnens jobb?

Under årets historiske orgelkonsert er det ikke kinderdrenger som skal tråkke belgene, snarere damene Bente Weber Bergesen og Anita Skjerve. Bente har tråkket flere år på rad med stødig fot, mens Anita har premiére. Betalingen er ikke riksdaler (som på 1700-tallet) snarere Cola og sjokolade som skal sørge for at calcantenes blodsukker holdes i sjakk den timen konserten varer.

Det er Karin Nelson (fra Gøteborg), professor i orgel/kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole, som skal traktere orgelet denne kvelden. Hun er en anerkjent konsertorganist og pedagog, og intet mindre enn spesialist i tidligmusikk. Nelson har sittet på Glogerkrakken mer enn en gang, blant annet som festspillorganist i 2018 og lærer ved mesterklasse for internasjonale orgelstudenter det samme året.

Nelson skal spille musikk av Georg Böhm, Carl Philipp Emanuel Bach, Felix Mendelssohn, Clara Schumann og Bengt Hambraeus, den svensk/kanadiske organisten som var kjent for å bringe avantgardistisk stil inn den nordiske orgelmusikken. Han var inspirert av både elektronisk musikk, europeisk etnomusikk og middeladermusikk- en spenstig miks.

Mye tyder på at musikalske spennet denne kvelden blir stort, og alt ligger til rette for at Glogerorgelet får vist seg frem i all sin barokke prakt, men det vil også merkes at «instrumentenes dronning» er ei allsidig dame. Det blir altså tidsriktig musikk fra orgelbygger Glogers hjemtrakter, i tillegg blir det toner komponert at Bachs kjente sønn, villstyringen Carl Phillip Emmanuel, som beskyldte gamle fader Bach for å være både gammeldags og treig. Vi skal også få høre den ikke fullt så kjente men flotte komponisten Clara Schumann, som dessverre har havnet noe i skyggen av sin komponerende ektemann, Robert Schumann.

I tillegg til å fremføre musikk av de nevnte komponister, skal Karin Nelson improvisere, som er et av hennes spesialfelt. I sin doktorgradsavhandling beskriver hun at 1600-1700-talls organister i Nord-Tyskland brukte improvisasjonskunsten aktivt i sitt spill, noter var kun et utgangspunkt, et slags musikalsk skjelett og grunnlag for fremførelse av musikk.

Tove Magnussen, kirkens erfarne omviser og drevne kulturformidler, innleder konserten kl. 17.30 med en liten innføring om kirkens unike lysekroner og hun gir også et kort riss av Glogerorgelets historie for å sette publikum i den rette stemningen for kvelden. Tove Magnussen vil også presentere den nye lysekronepynten som nå er under produksjon og er tilgjengelig for publikum 1. desember under kirkens glasspyntsalg. Flere år på rad har kirken hatt et samarbeid med Nøstetangen Glass som produserer glasspynt inspirert av lysekronene.

Etter konserten blir det servert Glogertorte og kaffe. Den smakfulle kaken ble i sin tid spesialbestilt av festspillgeneral Reidar Hauge og hans kompanjong Aage Skarrud i forkant av de aller første festspillene i kirken. Konditor Øyvind Martinsen fikk det ærefulle oppdraget å lage en smakfull kake basert på tyske oppskrifter, hvor den fine Lübeckmarsipanen selvsagt skulle spille 1. fiolin. Lübeck ligger i nord-Tyskland, og naturligvis skulle denne ingrediensen med, men ikke bare for sin geografiske beliggenhet, men blant konditorer holdes denne marsipanen høyt og er av ypperste kvalitet med sitt høye innhold av kvalitetsmandler.

Glogertorta skulle naurligvis serveres til alle beboerne i Glogers vei som del av en feiring av det nyrestaurerte Glogerorgelet. Etter den tid har kaken vært bakt til tallrike store anledninger i kirken både under festspill og konserter. Martinsen forteller at han har over 3000 kakeopus på merittlisten, hver kake merkes med et nummer.

Velkommen til en stemningsfull høstkveld i kirken som vil appellere til sansene både med det vakre skinnet fra lysekronene, orgelets glitrende toner og levende klang og den herlige Glogertorta som virkelig er en fryd for ganen.