Dessverre svarer hun ikke på spørsmålet: Hva skal Høyre privatisere? Jenssens svar bygger imidlertid på et feilaktig premiss der «venstresiden» anklages for å heller ville svekke tjenestene enn å be private krefter om hjelp. Poenget er at vi i LO mener vi har bedre verktøy til å sikre god kvalitet på tjenestene hvis ikke-kommersielle krefter, det vil si kommunen og ideelle, drifter dem selv. Vi mener at en hjemmetjeneste med hele, faste stillinger bedre kan komme i en ressurssituasjon hvor en hund kan luftes når det trengs!

For det første er det noe absurd ved det å blande profittmotiv inn i folks rett på helsehjelp. Det kan du godt kalle ideologi! Retten til å få hjelp grunngitt i medisinske vurderinger har ikke noe i et Excel-ark å gjøre.

Det er i beste fall upresist å påstå at «venstresiden» drømmer om kommunalt monopol. Vi er ikke motstandere av ideelle aktører! Det er mangfoldige eksempler på en god miks av ideelle og kommunale tilbydere rundt om i landet. Dette er strålende!

Problemet er anbudsregimer. Settes tjenester ut på anbud betyr det i praksis at man får kommersielle drivere med profitt som motiv. Noen eies av investeringsfond med kobling til skatteparadiser, men et uheldig fellestrekk som også Velferdstjenesteutvalget trekker fram er at de har uoversiktlige regnskap og eierforhold. Hvorfor det?

Erfaringer fra de siste 20 årene viser klart at kommersielle tilbydere vinner anbud, mens ideelle skvises. Hvorfor? Vel, en av årsakene er anbudsregimet i seg selv. Mens ideelle ofte inngår langsiktige avtaler om pensjonsrettigheter mm for sine ansatte er de private i større grad koblet til tariffavtaler som gir dårligere lønn og pensjon. Å utforme anbudspapirer på en måte som sikrer at profittmotivet blir utradert er i praksis ikke mulig.

En annen uomtvistelig utfordring er den manglende demokratiske kontrollen kommunens folkevalgte får med tjenesteytinga. Blant annet får man dårligere innsyn med drift, forklart og hendig nok skjult bak begrepet «forretningshemmeligheter».

Et siste poeng er at kommunen gir fra seg styring og fleksibilitet i tjenesteutforminga. Private tilbydere gir kommunen dårligere verktøy til å justere tilbudet, og gjør det vanskeligere å samarbeide på tvers i sektoren. I tillegg gir anbudskontrakter på 4-6 år lite insentiv til å tenke langsiktig på utvikling av eget personale. Hvordan skal man skape insentiver for hele faste stillinger, som Høyre også sier de er opptatt av, i en sånn virkelighet?

Vi i LO tror at løsningen ligger i arbeid for hele faste stillinger, økt grunnbemanning og politisk kontroll over tjenestene. Det er derfor vi spør om hvilke tjenester Høyre mener bør konkurranseutsettes? Det er ikke ment som noe «skremmebilde», men som en oppriktig bekymring for arbeidsforholda til våre medlemmer og kvaliteten på tjenestene våre medlemmer er avhengige av og bidrar til, hver dag.