Gå til sidens hovedinnhold

Høyre ønsker omkamp om kommunenes kraftinntekter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke før Statsministeren med tilsynelatende besluttsomhet har lagt kraftskatteutvalgets rapport i en skuff, åpner regjeringen en ny skuff i samme kommode.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Inntektssystemet fordeler rammetilskudd mellom kommunene og omfordeler inntekter. Det består i dag av tre hovedelementer;

– innbyggertilskuddet med en utgiftsutjevning

– ulike regionalpolitisk begrunnede tilskudd

– omfordeling av skatteinntekter

Målsettingen med inntektssystemet er at alle kommuner skal settes i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester uavhengig av størrelse og geografisk beliggenhet. Skatteutjevningen gjør f.eks. at ingen kommuner i dag har lavere inntekt fra skatt på inntekt og formue per innbygger enn 93 % av landsgjennomsnittet. Finansieringssystemet støtter opp under generalistkommuneprinsippet som innebærer at alle kommuner som utgangspunkt skal være pålagt de samme oppgavene gjennom lov.

Det er gode grunner for å se på kommunenes inntektssystem. Vi får flere eldre og færre i yrkesaktiv alder relativt til antall innbyggere. Kommunene plikter å yte visse tjenester til alle som oppholder seg i kommunene uavhengig av om de er innbyggere eller ikke. Analyser referert i NOU 2020:15 «Det handler om Norge» viser at store hyttekommuner har økte utgifter i hjemmetjenesten, primærhelsetjenesten og teknisk sektor, utgifter som ikke utjevnes da mange brukere ikke er innbyggere. Andre utfordringer som inntektssystemet ikke fanger godt nok opp er f.eks. kommunal vei, kultur og boligsosiale forhold. I distriktskommuner vil mangel på velfungerende markeder kunne pålegge dem et større ansvar for utvikling av lokalsamfunn, boligmarked, infrastruktur som bredbånd, samordne tilbud og etterspørsel etter utdanning osv.

Utfordringen ligger i mandatet regjeringen har gitt utvalget: Kommunenes skatteinntekter som går til fordeling i dag er skatt fra inntekt og formue samt naturressursskatt. Mange kommuner krever inn eiendomsskatt, men disse er ikke del av utjevningen. I tillegg mottar kommuner konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I mandatet står det: «I dag omsettes normalt konsesjonskraft i markedet og gir inntekter til kommunene. I mandatet omtales derfor kommunenes inntekter fra både konsesjonskraft og – avgift som skatteinntekter». Videre står det: « … Utvalget bes om å gi en faglig og prinsipiell vurdering av hvilke skatter som bør utjevnes mellom kommunene. Utvalget bes videre å drøfte avveiningen mellom på den ene siden hensynet til lokal forankring av kommunenes inntekter, og på den andre siden behovet for utjevning av skatteinntekter mellom kommunene». Her gir altså regjeringen, med Høyre i spissen, utvalget et mandat som åpner for at konsesjonskraft og konsesjonsavgift skal inngå i inntektsutjevningen mellom landets kommuner!

Konsesjonskraften og konsesjonsavgiftene er erstatninger for varige naturinngrep i kommunene og IKKE inntekter på lik linje med skatt på inntekt og formue. De skal derfor ikke utjevnes. Høyre kjører her i gang nok en omkamp på kompensasjonene kraftkommunene får som følge av store, lokale inngrep – denne gangen godt forkledd.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken