Gå til sidens hovedinnhold

Høyre vil ikke være med på EØS-motstandernes russiske rulett med folks arbeidsplasser

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Stopper Kongsberg – stopper Norge», skriver Kari Anne Sand (Sp). Det er vi i Høyre helt enige i, men der stopper nok enigheten også.

Vi er nå på vei ut av den verste pandemien på over hundre år. Noe av det viktigste vi har gjort er å sikre at arbeidsplasser ikke går tapt og at hjulene ikke stopper opp i næringslivet. Derfor har det blitt rullet ut utallige milliarder av kroner i krisepakker til næringslivet. Den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill skal ha sagt at «aldri la en god krise gå til spille», derfor har krisepakkene også blitt brukt til å sikre utvikling og innovasjon i næringslivet.

Krisepakkene har også kommet Kongsberg til gode, blant annet har Kongsberg Maritime fått ni millioner kroner til sitt 5G-prosjekt og industripiloten fikk 10 millioner kroner til oppstart.

Det har vært riktig og nødvendig med krisepakker for å få oss gjennom koronakrisen. Likevel begynner ting nå å gå mot normalen, både i næringslivet og samfunnet for øvrig. Den røde tråden gjennom alle krisepakkene til næringslivet har vært å sikre forutsigbarhet og trygge rammevilkår for folks arbeidsplasser, samt innovasjon og nyskaping i næringslivet. Dette er også den røde tråden i Høyres politikk. Nå som vi er på vei ut av krisen og behovet for krisepakker begynne å gi seg. Men likevel skal næringslivet skal ha forutsigbarhet og folks arbeidsplasser skal være trygge.

Kongsberg er en eksportkommune. Ifølge Eksportmeldingen 2021, utarbeidet av Menon Economics, har eksporten på Kongsberg en samlet verdi på litt under 5 milliarder kroner i året. Det betyr at Kongsberg eksporterer like mye som Drammen, Fredrikstad og Lillestrøm, til tross for at de er større kommuner. Disse tallene tar likevel ikke med seg hvor mye industrien vår importerer fra utlandet.

Derfor er det på kanten av komisk at Senterpartiet velger å kritisere regjeringens holdning til EØS-avtalen, når de selv ønsker å si opp EØS-avtalen. EØS-avtalen er bærebjelken for norsk eksportindustri. Informasjonsdirektøren i Kongsberg Gruppen, Ronny Lie omtaler selv EØS-avtalen som «helt avgjørende». Dette er fordi den sikrer at norske bedrifter har akkurat de samme rammevilkårene og rettighetene som bedrifter i EU. De konkurrerer på likt grunnlag.

I sitt partiprogram skriver Senterpartiet: «Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger». Dermed har de gått fra det direkte uansvarlige, til det høyst urealistiske. De har gått fra å melde oss ut av EØS, til å først fremforhandle en ny avtale før de så melder oss ut. Men hva gjør Kari Anne Sand og Trygve Slagsvold Vedum om EU ikke vil reforhandle en ny avtale med Norge? Vil de da true med en «hard exit» der man forlater EØS-avtalen uten noen ny avtale på plass, eller vil de leve med EØS-avtalen?

Uavhengig om EU vil reforhandle EØS-avtalen med Norge eller ikke, vitner troen på at man kan fremforhandle en «bedre avtale» om en tro på egne evner av Trump-aktige proporsjoner. Da EØS-avtalen ble fremforhandlet i 1992 sto Norge sammen med seks andre land for å forhandle med EU, som da hadde 12 medlemsland. I dag har EU 27 medlemsland og EØS består av Liechtenstein, Island og Norge. Kjøttvekta har da gått i EUs favør. Hvordan i all verden kan da Senterpartiet tro at man klarer å reforhandle en «bedre avtale» som sikrer samme rammevilkår som næringslivet vårt har nå? Britene klarte det ikke, til tross for at de har en befolkning som er 12 ganger større enn vår egen og er en av verdens største økonomier.

Når Kari Anne Sand snakker om at en Sp-ledet regjering vil øke investeringene i industrien med 40-50% er det bare småpenger i forhold til hva det vil koste å miste forutsigbarheten, tryggheten og mulighetene EØS-avtalen gir til industrien vår.

Det som er mest skremmende er at Senterpartiet ikke er alene i denne farlige flørten. På meningsmålingene nå er det flertall på norsk venstreside, bestående av Sp, SV og Rødt, for å si opp EØS-avtalen. De to partiene på venstresiden som er for EØS-avtalen, Arbeiderpartiet og MDG, er da i mindretall, og hvordan de skal sikre flertall for å beholde EØS-avtalen i en eventuell rødgrønn regjering er foreløpig et mysterium.

I Høyre nekter vi spille russisk rulett med folks arbeidsplasser. En stemme på Høyre vil dermed være en stemme for fortsatt forutsigbarhet og trygghet for norske arbeidsplasser.

Kommentarer til denne saken