Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dere husker kanskje at jeg pratet i lengden om min entusiasme for å ha et samfunn man kan være stolt av i mitt forrige innlegg. Det er ikke til å komme ifra at det å eie egen bolig bidrar til et samfunn som oppleves trygt og rettferdig. Og like viktig, er følelsen av likeverd.
For det gjør noe med deg å ikke eie bolig, og kanskje ikke se mulighet for det i din framtid heller. Sist i dag (03.03.2023) står E24 fram med en artikkel om at boligprisene steg 1,5 prosent i februar, og så langt i år har prisene på boliger i Norge steget med 4,5 prosent prosent. Naturligvis er dette på et større landsbasis, så man skal ikke ymse over at disse tallene ikke nødvendigvis gir hele bilde for lokalsamfunnet i Kongsberg; men dette poenget skal jeg komme fram til.
Regjeringen har kommet med en plan for boligpolitikken i Norge, og der kan vi lese; «Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) samler og målretter den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Den sosiale boligpolitikken skal forebygge at folk får boligproblemer, og gi hjelp til dem som ikke selv klarer å skaffe og beholde egnet bolig. Målet er at alle skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig.»
For utenom at ordet «målretter» ikke eksisterer i den norske ordbok, og at ordet «egnet» er et synonym for «passende», er jo meldingen ganske forståelig. Vi forventer, og hører støtt, at det skal bli rimeligere tilbud for alle til å kunne eie og ha bolig. Jeg må innrømme at jeg synes ofte det høres ut som en ren drøm.
Den 17.02.2023 kunne vi lese i Laagendalsposten om boligmarkedet i Kongsberg, der gjennomsnittspriser på boliger ligger fra 2,6 millioner kroner for leilighet, og 4,8 millioner for hus. I artikkelen nevnes det at det er stor kjøpekraft blant innbyggere i Kongsberg, og at det er boliger nok for alle. Jeg stiller da spørsmål til hvilken målgruppe dette er siktet til? Hvem er disse «alle» som det nevnes for?
Det er kommunen som har hovedansvaret for en sosial boligpolitikk, de har ansvaret for å få mennesker inn i egen bolig. I kommunens boligsosiale plan fra 2023 frem til 2030 sier kommunen tydelig at kommunen først å fremst mener at det å skaffe bolig er en privatsak, kommunen skriver videre; «Kommunen vil ikke ha mulighet til å yte økonomisk hjelp til alle som har behov for bistand til å kjøpe egen bolig, men vurderer det som fornuftig å tilstrebe opprettholdelse av resultatene fra 2022 i årene fremover»
Tallene er som følger; kommunen fikk 196 søknader om startlån, 75 familier av disse fikk godkjent søknad, 91 familier fikk avslag. Dette er riktignok en bedring fra årene 2021 og 2022, men forteller oss at det er nærmere hundre søknader som ikke får eie egen bolig. I tillegg vet jeg det finnes flere familier eller personer som ikke søker kommunen, fordi man vet at muligheten for å få godkjent søknad er lav.
I den nasjonale strategien fra regjeringen legges det vekt på alternative måter å komme inn på boligmarkedet som konseptene eie til leie, del leie og bostart. I kommunens plan ligger det ikke noen tanker, føringer eller ideer om andre konsepter for å komme inn på boligmarkedet. Dette er etter min mening veldig synd, tenk på de ressursene studentene som studerer i byen vår kan bli for Kongsberg kommune om det finnes boalternativer man ikke er avhengig av å ha foreldre som kausjonister, arv eller har hatt mulighet til å spare?
Faktum er at mange av de som leier bolig ikke har mulighet til å spare til egenkapital, da leie, strøm, og forsikring utgjør en sum i pr måned som er på samme nivå som et boliglån på 3 millioner eller mer.
Kongsberg kommune trenger å beholde de unge i byen, vi trenger et mangfold av innbyggere for å utvikle byen vår videre kulturelle og sosialt. Det er derfor viktig at politikerene tenker nytt i sin sosialpolitiske boligpolitikk, kanskje vi da kan komme et steg nærere å kvitte oss med gapene i forskjells Norge.