Vi må bygge fremtidens Kongsberg på skuldrene av alt vi har. Å tildele verdifulle arealer til butikker som vil tappe sentrum for liv og samtidig fortrenge fremtidens næringsutvikling vil være det samme som å skyte oss selv i foten.

Diskusjonen om den såkalte «Biltema-bestemmelsen» handler nemlig om så mye mer enn denne ene butikken. Den handler om hvilken by vi skal etterlate til de som kommer etter oss, og hva Kongsberg skal være kjent for i fremtiden. Det handler om å skape grunnlaget for et levende bysentrum og fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping, både i sentrum og utenfor.

For hva er en by uten et levende sentrum? Det er et sted uten sjel og identitet. Jeg kjenner ikke noen som ønsker at det skal bli Kongsbergs skjebne. Men jeg kjenner til at det finnes politikere som leker med tanken om å tilrettelegge for handel som kan etterlate sentrum med brukket rygg.

Vi har lang tradisjon for å ikke tillate handel utenfor byen. Det har vi ikke gjort fordi mange av oss er glade i sentrum, og ønsker å ta vare på byen vår. Et brudd med denne linjen kan få store konsekvenser.

Høyre og Kongsberglista går mot advarslene fra et nærmest samlet næringsliv. Den enes død, den annens brød er et ordtak vi raskt kan bli litt for godt kjent med dersom de får det som de vil. Den nye bestemmelsen vil nemlig åpne for at store aktører, som selger en og annen trampoline og et bilbatteri innimellom. Man trenger ikke ha doktorgrad i byutvikling for å forstå hva det vil føre til. Mindre handel, og tomme butikklokaler i sentrum. Høyere fortjeneste til de store kjedene, og ikke en skattekrone mer til Kongsberg. Hvem skal eventuelt følge opp, og håndheve regelen for at butikkene har over 10 % varer som faller inn under plasskrevende handel? Hva skal skje hvis butikkene har 8 % et år?

I dette tilfellet er det ikke mulig å si «ja takk, begge deler». Uansett hvor mye vi måtte ønske det, er det rett og slett ikke plass til alle. Sentrumshandelen er allerede i sterk konkurranse med netthandelen. Tiprosent-regelen kan da bli tuen som velter lasset.

Men i Kongsberg er det ikke bare sentrum som har formet oss. Historien om Kongsberg er et 400 år langt eventyr om industri og teknologi. En historie vi kan være stolte av, som kjennetegner oss. Her har både gründere og selskaper og kommunen våget å satse. Og vi har våget å prioritere, for å hele tiden ligge i front som pionérer når fremtiden formes. Skal vi fortsette denne historien, må vi legge til rette for morgendagen næringsutvikling – ikke salg av gressklippere og maksipakninger med toalettruller.

For heller ikke i Teknologiparken er det plass til alle. Både Diseplass, Toppen og Skrubbmoen har i dag god kapasitet, og er et eldorado for bølgen av næringer som kommer som følge av det grønne skiftet, teknologisk utvikling og digitalisering. Disse bedriftene trenger store tomter, og vil ikke etablere seg sammen med storhandel.

Dette er store globale trender og drivere som vi ha stor innvirkning på næringslivets utvikling og samfunnets behov fremover. Her kan det etableres bedrifter som kan skape store verdier innen alt fra grønne arbeidsplasser som sirkulær økonomi og gjenvinningsteknologi til industriell programvare, smartere verdikjeder og logistikkhuber for morgendagens handel. Da kan vi ikke kaste bort disse mulighetene ved å legge til rette for storhandel og parkeringsplasser i dag.

Det grønne skiftet vil ha behov for store arealer hvor det kan etableres arbeidsplasser de neste 50 årene. Med vår kompetanse og erfaring har vi gode forutsetninger for å ta en viktig posisjon i fremtidens næringsutvikling. La oss vise at vi kan løfte Kongsberg videre sammen, og vise at vi har større ambisjoner for byen vår enn som så.