Gå til sidens hovedinnhold

Hvor skal vi gjøre av alt regnet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et stadig våtere klima, kombinert med fortetting av byer og tettsteder, skaper nye og store utfordringer for kommunene og innbyggerne. Hvor i all verden skal vi gjøre av de enorme vannmengdene som detter ned over oss på få timer og renner av gårdsplasser, tak og gater?

Fortvilte huseiere med kjellere fulle av vann, innkjørsler og hager rasert av frådende vannmasser, veier og annen infrastruktur ødelagt. Konsekvensene av de intense skybruddene er mange og alvorlige – i tragiske tilfeller setter det liv og helse i fare -, og koster samfunnet vårt enorme summer.

Håndtering av overvann som følge av klimaendringer har blitt en hodepine for mange bykommuner og tettsteder, og det jobbes intensivt i mange kompetansemiljøer med å finne gode løsninger på problemene.

Tidligere tiders løsninger med å sende overvannet ned i avløpsrørene har vist seg å være lite egnet. Kapasiteten i ledningsnettet og renseanleggene blir sprengt ved ekstremnedbøren vi stadig hyppigere opplever. Da kan vi få tilbakeslag og kjellere fulle av utrivelig avløpsvann, eller overløp der en miks av urenset avløpsvann og overflatevann slippes ut i natur og miljø. Der kan det f.eks. forårsake lite tiltalende badevann og dagevis med stengte strender. Ekstremnedbør og mye overvann i avløpssystemet er også en medvirkende årsak til at mange kommuner sliter med å overholde utslippstillatelsene, og nå har fått streng beskjed fra staten om å investere i økt rensekapasitet. Disse investeringene får konsekvenser for hva du og jeg betaler i vann- og avløpsgebyr.

I dag er det derfor et mål at det urbane overvannet i størst mulig grad skal håndteres lokalt og ledes bort i åpne løsninger, separate overvannsledninger eller trygge flomveier til en elv eller sjø.

Eksempler på lokale tiltak er grønne tak, regnbed eller byrom som er designet slik at de kan fungere som fordrøyningsbassenger ved styrtregn. Disse eksemplene viser også behovet for nytenkning, forskning og innovasjon, og kunnskapsdeling og samhandling på tvers av både kommunale avdelinger og ut mot et bredt spekter av næringslivsaktører. Det forskes på hvilke planter som best egner seg på bytakene, hvordan regnbed og andre løsninger for å forsinke avrenning bør konstrueres og hva slags masser som best filtrerer bort ulike typer forurensing fra overvannet. Nye dataverktøy utvikles for å beregne fremtidig nedbørsmengde i områder som skal fortettes eller bygges ut, analysere hvordan vannet vil oppføre seg og hvilke effekter ulike mottiltak vil ha. Kommunene bruker denne nye kunnskapen til å legge til rette for god og fremtidsrettet byplanlegging og -utvikling, som minsker faren for at vi som innbyggere skal få problemer som følge av et villere og våtere klima. Litt graving i gater og torg, for å etablere tiltak for å håndtere overvann, må vi derfor se på som positivt.

Også du som innbygger kan gjøre en innsats på egen eiendom. Du kan sjekke hvordan regnvannet oppfører seg i neste skybrudd, og se om du kan gjøre noe for å holde på vannet en kort periode for å unngå oversvømmelser hos naboene lenger nede i terrenget. Bevar naturlig vegetasjon, plen og blomsterbed som kan holde på og gjøre seg nytte av vannet over tid. Gode, drenerende masser som slipper regnvannet lett ned i grunnen, hvor det kan infiltreres og forsvinne sakte og kontrollert, er bra. I stedet for å tette gårdsplassen helt med asfalt eller belegningsstein, kan du bruke dekke som slipper vannet igjennom og ned i drenerende masser.

Og husk at rent regnvann også er en ressurs. Koble taknedløpet til ei tønne eller en tank, og du har vann til både bilvask og vanning av plen og busker i tørre perioder.

Kommentarer til denne saken