Gå til sidens hovedinnhold

«Hvordan kan du gå rundt og påstå disse tingene når ingen er enig?»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kongsberg Fredslag vil takke jurist og forfatter Fredrik Heffermehl for en fantastisk kveld på biblioteket tirsdag 09.11, med 60 engasjerte tilhørere. Kveldens tema var «Kongsberg og Nobels pris – i fredens eller i krigens tjeneste?» Her fikk tilhørerne ny kunnskap og mulighet til debatt med en kompetent foredragsholder med et annet syn enn vårt offisielle på hvordan fred i verden skapes, det som vi jo alle ønsker.

«Vi tar feil når vi tror militærvesenet sikrer vårt demokrati og vår frihet», sa Heffermehl. «Det er motsatt, dette er et stort gapende hull, helt unntatt fra vårt demokrati, der det ikke er lov til å stille kritiske spørsmål. Man kan diskutere kjøp av fregatter og jagerfly, antallet, men ikke om vi overhodet blir sikrere ved militære tiltak. Alle skal, i nasjonens interesse, snakke med en tunge, og la de militære herse med oss. All erfaring sier at det blir kriger, igjen og igjen. Men vi får ikke bruke fornuft og erfaring.»

Blant deltagerne var det ca 20 samfunnsfagselever fra Kongsberg Videregående Skole, der klassen jobbet med Sikkerhetspolitikk som tema. Lektor Erik Høyvold, også medlem i Kongsberg Fredslag, tar sitt mandat om å gi en balansert framstilling av undervisningstemaene på alvor, og hadde derfor invitert sine elever til et foredrag der en representant for de «alternative stemmene» i sikkerhetspolitikken for en gangs skyld fikk komme til orde. De unge utgjorde en engasjert del av av publikum, som stilte direkte og gode spørsmål til Fredrik Heffermehl, bla dette:

«Hvordan kan du gå rundt og påstå disse tingene når ingen er enig?»

Spørsmålet sier veldig mye, først og fremst er det ærlig, fint at eleven torde å være så åpen. Samtidig gjør det meg trist. For det er jo ikke sånn at «ingen er enig», at dette er en manns tanker, som eleven trodde. Problemet er at de mange stemmene som advarer mot militarismen knebles. De kommer ikke til orde i media, resultatet er at mange har ikke engang hørt at det bla finnes en internasjonal fredsbevegelse, bestående av mange millioner mennesker i alle land og over hele verden, som tenker det samme som Heffermehl. I Norge hersker konsensus i debatten om sikkerhetspolitikk, media bøyer seg lojalt for myndighetenes sannhet, kritiske stemmer er ikke velkommen, alle skal snakke med en tunge.

Heffermehl svarte godt, og det utfordret ham til å finne lesestoff til elevene dagen etter. Da kom det supplerende informasjon i form av en lenke fra The Pew Research Center, som rapporterte i februar 2009: «Helt siden 2006, for 15 år siden, har halvparten av alle US-amerikanere ment at bruken av militære midler må reduseres, og at det beste for å minske terrorfaren i USA er å ha færre militære og krige mindre i utlandet.» Det bodde 300 millioner mennesker i USA i 2006, så nei, Heffermehl er ikke aleine om sine tanker. Er det ikke rart at folk flest veit så lite om at så mange ikke tror på militære løsninger, men tenker at det er samarbeide og nedrustning som skal til for å bygge en fredeligere verden? Og er det ikke rart at ikke alle forstår dette?

Alfred Nobel forsto det. Foredragsholderen tok oss med tilbake til hans dager, og tida da han skrev sitt testamente. Vi fikk ny kunnskap om intensjonen bak Nobels testamente, og hva det var han ville støtte. Dette har Heffermehl skrevet lettfattelig og godt om i boka «Medaljens bakside», som kom ut i 2020. Alfred Nobel var nær venn av fredsbevegelsens store pioner, Bertha von Suttner, som i 1889 ga ut sin bok «Ned med våpnene,» og han ga mye penger til hennes arbeide. Med sitt testamente ønsket han å støtte globalt samarbeide og nedrustning, prisen burde ha hett «Nobels nedrustningspris», og vært tildelt de som opp gjennom disse over 100 årene har utmerket seg ved sitt virke for å demilitarisere verden. Og det har vært mange gjennom hele perioden. Nobelprisen har så høy status at verden kunne ha vært en annen i dag hvis Nobelkomiteen hadde tatt sitt mandat som testamentfullbyrder på alvor, sa Fredrik Heffermehl.

Det fører for langt her å ta med alle temaene vi var innom denne kvelden. Baseavtalen med USA, om 4 nye militærbaser i Norge, den viktigste saken før valget, som ingen partier sa et ord om, og som ingen aviser skrev om, får få sitt eget innlegg. Har du hørt om den? Her som på resten av dette området råder stillheten. Hva er USAs intensjon med disse basene? Dette er et sentralt spørsmål for Heffermehl, som har jobbet hardt siden før valget med å få satt temaet på agendaen. Etterhvert har han fått hele fredsbevegelsen i Norge og også mange enkeltpersoner og organisasjoner med seg på kampen mot basene, og for at Stortinget skal stemme mot dem når saken skal til behandling til våren.

Etter 40 års kamp for å bli hørt – og med å snakke for døve ører, har Fredrik Heffermehl nå en følelse av at noe er i ferd med å skje, at noe åpner seg, at det finnes en dyp lengsel hos mange etter endelig å få snakke mer åpent og ærlig om disse temaene. Kongsberg Fredslag har den samme følelsen.

Vi vil takke Kongsberg Bibliotek for et fruktbart og godt samarbeide, og for at de strakk seg langt med hensyn til åpningstid/arbeidstid da debatten ingen ende ville ta. Og tusen takk til alle frammøtte, og igjen tusen takk til Fredrik, kveldens hovedperson.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.