Jeg har bodd mer enn 12 år i utlendighet på grunn av jobben, det har vært England, Danmark, Italia, Mali og nå Tyskland, og jeg blir flau, lei meg og sint.

Dette fordi jeg leser om velferds-Norge sin behandling av De og Dem, som vi skal og burde beære, og sette umåtelig stor pris på.

På meg så virker det som om det offentlige fraskriver seg alt ansvar, og der de tar noe ansvar så er det langt under pari for hva medmenneskelighet, empati og omsorg angår.

I et av våre nærmeste naboland Danmark, beskrives det som en fest å bli gammel. På for eksempel Lottes sykehjem så integreres de eldre med ungdom, på Villa Skaar er det personen som er i sentrum og skal ivaretas.

Hjemmesykepleien i Danmark har som motto «Formålet med hjemmesygepleje er at forebygge sygdom, fremme sundhed, yde sygepleje og behandling».

Til sammenligning har Norge « Hjemmesykepleien er i dag fundamentet i den kommunale omsorgstjenesten og den skal være et alternativ til behandling i helseinstitusjon når dette er medisinsk forsvarlig».

Det finnes ikke omsorg i uttalelsen engang! Og hvorfor omtales mennesker som brukere? For et nedverdigende uttrykk og beskrivelse. De er mennesker, pasienter ikke en belastende byrde, som en bruker.

Skal vi allikevel bruke det utrykket, så lev opp til hva det er definert som.

«Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene».

Det går ikke an å behandle de, som faktisk er grunnen til at vi har et så godt Norge vi har i dag, på denne måten.

Nå må regjering, kommuner og alle, ta seg i nakkeskinnet, prioritere og få tilbake omsorgen, varmen og nestekjærligheten.

Hytter på fjellet, engelsk setter, tesla og sydenreiser er null verdt, når vi ikke engang klarer å ta vare på, vise omsorg og gi nestekjærlighet til de som faktisk betyr mest.

Slutt med å sponse folk som bæsjer maling, som ble sponset av staten Norge, med forklaringen at det var kunst, og alt annet tull, få på plass eldreomsorg!

Som tidligere beskrevet har jeg bodd mange år i utlandet, og der får de det til.

Søker du sykhjemsplass, eller bare etterspør den hjelpen du har rett på i Norge, da er svaret… i hvert fall føles det slik ut;

«Hvorfor er ikke du dø ennå?»