Gå til sidens hovedinnhold

I dag er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hvor det rettes søkelys på vold mot kvinner som et globalt problem.

Vold mot kvinner er dessverre fortsatt en stor utfordring også her hjemme i Norge.

I Norge har hver fjerde kvinne vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. 1 av 10 kvinner rapporterer om at de er blitt voldtatt. Og selv om menn og kvinner er like utsatt for partnervold, blir kvinner utsatt for den mest alvorlige og langvarige volden – som, hvis ingenting skjer, kan ende opp med at blir drept.

De siste tjue årene har 151 kvinner blitt frarøvet livet sitt av sin partner. I samme periode er 18 menn drept av sin partner eller eks. mens antall drap i Norge har gått ned, har andelen partnerdrap holdt seg stabil.

Hvis ingenting skjer, kan tallet på antall kvinner som dør i partnerdrap forbli det samme de neste tjue årene.

Så hva kan skje og hva bør gjøres?

Styrke hjelpeapparatet, som mangler ressurser. Krisesentrene har siden 1992 gitt beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til over 100 000 kvinner, menn og barn. Behovet er med andre ord stort, men finansieringen av tilbudet er utilstrekkelig.

Styrke krisesentre, som opplever nedskjæringer eller signaler om lavere overføring til allerede trange budsjetter. Dette til tross for at flere av landets sentre ennå ikke har full finansiering av ett heldøgns, helårig tilbud, slik loven krever.

Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten må sette kommunene i stand til å ta dette ansvaret. Videre må politiet og rettsvesenet sikres økt kompetanse, kunnskap og høy prioritet for å forhindre straffrihet når det gjelder saker om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det må gjøres mer av det vi vet fungerer, som å pålegge voldsdømte omvendt voldsalarm.

Det er ikke bare krisesentrene, politi og rettsvesenet som møter voldsutsatte gjennom sitt yrke. Det gjelder også jordmødre, helsesykepleiere, lærere, sosionomer og veterinærer for å nevne noe.

Det er derfor behov for at disse yrkesgruppene har kunnskap om hva de skal se etter og hvordan de skal håndtere mistanke, og ha god kjennskap til juridiske aspekter som taushetsplikt, varslingsplikt og avvergeplikten. Voldskompetanse må inn på alle relevante utdanninger og må gis som kurs til de som allerede står i arbeidslivet.

De store endringene er det politikernes ansvar å få gjennom. Vi har likevel alle et ansvar for å stoppe vold mot kvinner. Mange voldsutsatte føler skam og selvbebreidelse. Det resulterer ofte i handlingslammelse og en høy terskel for å be om hjelp. Derfor er det viktig at vi, som naboer, kollegaer og venner tør å se og tør å spørre. Det at du tør å spørre, kan føre til at den voldsutsatte også tør svare.

Kommentarer til denne saken