Politikk er for meg en søken på løsninger som gavner flest mulig mennesker. Litt krangel og flammende debatt er i så måte greit, så lenge det baseres på noenlunde vanntette faktagrunnlag. Og så lenge man unngår vold og hets. Og med minst mulig idioti.

Jeg vil presisere hvorfor jeg bruker ordet «noenlunde» i samme setning som begrepet fakta. For fakta er ikke et ord som bør blende oss. Fins fakta? Kan ikke alt egentlig bli riktigere og bedre?

Når jeg ser folk bruke ordet sannheten, får jeg helt hetta. Kjenner de Gud? Og hvem er det lizm?

Når jeg møter dem som påberoper seg å inneha sannheten, vurderer jeg å ta en pille.

Idiotene – i mine øyne – er dem som ikke veier opplysningene de får servert. Fakta eller ei. Folk som uten å blunke lar seg lede av dem som om mulig er dummere enn dem selv. Idioter som ukritisk svelger unna pisset som øses over dem.

Slik spres gjødselen på idiot-jordet, og gir farlig næring til alt som vokser der.

Jeg ser at det stadig refereres til psykologene David Dunning og Justin Kruger i populærkulturen – og den etter dem oppkalte Dunning-Kruger-effekten.

Slik jeg forstår denne teorien, antyder herrene Dunning og Kruger at inkompetente mennesker ofte er så inkompetente at de ikke innser sin egen inkompetanse.

Dette er nok det nærmeste jeg kommer en definisjon av idioti og idioter anno 2022.

Dunning og Kruger antyder at kritisk tenkning, tilnærming til ny informasjon og vurdering av råd som går mot egen oppfatning, kan være god vaksine mot å bli idiot. Dette - og en god utdanning i bånn.

Jeg vet ikke om det er løsningen, men jeg har ikke funnet bedre medisin.

Men kan man lære en som okke som har blitt idiot selvransakelse? Jeg vet ikke.

For å unngå å motsi meg selv, hender det at jeg går inn i grupper på sosiale medier som begynner med «Vi som vil at» – eller – «Folkeaksjonen mot» etterfulgt av ett eller annet som anses upopulært.

Men så er det kanskje derfor jeg ofte har så vondt i hodet.

Nylig fant jeg gruppa «Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget». Stopp litt… Diktatur? I et demokratisk valgt storting? Er det en spøk? Jeg meldte meg inn i gruppa, men måtte kjapt ta en pille til.

Verden har neppe vært fullere av lysende ideer om fremtiden. Det glitrer av tanker om fred, harmoni og om hvordan planeten skal bevares. Men dessverre gror det ditto godt på kokko-åkeren.

Hopetall av mennesker reklamerer for enkle løsninger presentert av folk som hevder de eier sannheten, veien og lyset.

Grøss!

Jeg møter dem i alle kanaler. De veiver med idiot-vimplene sine. Og jeg ser dem nesten ikke bak blafrende bannere med budskapet «dem mot oss – og oss mot dem».

Ekkokamrene buler utover. Om du tør gløtte på døra og kikke inn, vil du kjapt se hva jeg mener.

Som i et krater fra en dystopisk TV-serie – fullt av rallende zombier, siver de rundt i sirkler og glefser etter hva de måtte finne - for så å dasse videre rundt i ring – i sin egen dritt. Æsj!

Se på historiske blindgater som inkvisisjonen, slavehandelen, Romerriket, ekstrem politisering av religion, nazismen, kommunistdiktaturer – og andre isme-regimer.

Felles var at lederne fisket sjeler ved å promotere enkle løsninger, uten å lytte til kritikk og uten evne til å tenke i særlig harmoniske vendinger. Egoister som definerte lykke og fred som noe man må ta fra andre.

En litt tilfeldig valgt liste: Caligula, Ludvig 14., tsardømmene, imperiegalskapen, før- og etterkrigstidens diktaturer og enevelder, Mao, Stalin og Putin. Egoister som får styre fordi medidioter hyller dem og bidrar til å utslette motargumenter og konstruktive innspill.

Og se på USA! Her er det åpenbart ganske ville ideer som styrer en betydelig andel av massene om dagen. Jeg ser stadig for meg han som hadde kledd seg ut som ei ku – eller noe – og sto og rallet i kongressbygget mens idiotene veltet inn dørene. Hva om den gjengen der skulle ta roret? Huttetu!

Finnes det ikke våpen mot idiokratiet?

Jeg er dritredd for idiotene – for en dag hopper enda en gærning ut av nettforumet og inn i den virkelige verden med en bombe – fordi noen har tipset om at det er en lur ting å gjøre.

Historien dokumenterer den farlige idiotien. Når tøysebandet Black Debbath synger en tullesang kalt «The age of Kørka» – så er den så full av alvor at jeg om mulig får enda mer vondt i huet.

Ordet idiot kommer av gresk Idiotis, som betyr noe sånt som «en person som ikke bryr seg/evner å forstå politikk». Greit å ha i bakhuet i disse valgtider.

Les også

Det er ofte en grunn til at man er idiot!