Næringsminister Jan Christian Vestre har lansert en ny eksportsatsing. Under parolen "Hele Norge eksporterer" ønsker regjeringen å øke eksporten fra næringsliv over hele landet. God ambisjon, men for å lykkes med eksport, grønt skifte og næringsutvikling må hele Norge ha god digital infrastruktur. Det har vi ikke i dag.

Fiberdekningen for virksomheter i Norge var i 2021 på 86 prosent, men i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal ligger dekningen på mellom 60 og 76 prosent. Det er ikke godt nok.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at bredbåndsinfrastruktur og digitalisering kan gi milliarder i økt verdiskapning for Norge. Da NHO, KS, Abelia og Nelfo lanserte denne rapporten tok de til orde for at Norge må innta gigabit-samfunnet. Det innebærer et samfunn hvor minimum 95 prosent av husholdningene, bedrifter og offentlige kontorer har tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 gigabit per sekund. Abelia mener at dette målet må nås i løpet av 2025. Resten av landet bør minimum ha tilgang til bredbånd med 100 megabit i løpet av 2025.

Samfunnet vårt er helt avhengig av god internettforbindelse, enten det er for innbyggere som trenger tilgang til digitale tjenester, eller det er for bedrifter og offentlige myndigheter som skal digitalisere og innovere. I dag er tilgang til høyhastighetsbredbånd i og rundt de store byene stort sett god, men i altfor mange kommuner og da særlig i distriktene, står det dårligere til.

Norge har i mange år vært ledende både på internettilgang og internetthastighet. Den posisjonen har vi ikke lenger. Tall fra Abelias omstillingsbarometer 2021 viser at flere av våre naboland har større ambisjoner enn oss, og er i ferd med å sikre alle husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 gigabit per sekund. Med dagens investeringstakt kommer ikke Norge dit før i 2035. Det er altfor sent. Skal vi ha fortsatt vekst i økonomien og samtidig få til det grønne skiftet, ligger nøkkelen i data og digitalisering. Da må infrastruktur prioriteres.

I Norge har markedet finansiert den digitale infrastrukturen. Godt over 50 milliarder siden 2014. Regjeringen har bevilget 304 millioner kroner i 2022 for å få bedre dekning i distriktene. Det er der etterslepet ligger. Samspillet mellom politikk og marked på dette området har så langt vært vellykket. Samtidig bruker Norge over 80 statlige milliarder på samferdsel. Altså transport av fysiske gjenstander og personer. Bare i år.

Den nye verdiskapningen er digital. Men vi investerer først og fremst i infrastruktur for den gamle verdiskapningen. Regjeringen må gjøre Hurdalsplattformens lovnad om å gjøre "«tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm" til virkelighet. Regjeringen må høyne ambisjonsnivået og øke investeringene. Hvis ikke blir det vanskelig å sikre jobbskaping, bosetting og eksport fra hele landet.