Gjennom Folkehelseundersøkelsen får vi et innblikk i hvordan folk i Viken har det. Litt over 40 prosent av innbyggerne over 18 år har svart på spørsmål om både fysisk og psykisk helse, om helserelatert adferd, livskvalitet, sosialt miljø og om tilgang til fasiliteter og service tilbud i lokalmiljøet.

80 % er fornøyd med livet

Vi får vite at godt over 80 % av de som har svart på spørreskjema er fornøyd med livet, opplever å ha god helse og at de trives godt eller svært godt i sitt nærmiljø. Det er ikke så mange som opplever at de er ensomme (11%), og mange (67%) opplever at de har god tilgang til offentlig transport. Det finnes selvsagt variasjoner mellom regionene og kommunene i Viken, på samme måte som man finner variasjoner når Viken sammenlignes med andre fylker og landsdeler.

På lanseringskonferansen 22. mars fikk forskerne fra Folkehelseinstituttet spørsmål om det var noen av resultatene fra undersøkelsen som overrasket dem? Svaret var at det som kanskje overrasket mest, var det at det ikke var så mange overraskelser.

Grunn til bekymring når FHI ikke er overrasket

Og da blir jo oppfølgingsspørsmålet – var dette et godt tegn, eller noe som er bekymringsfullt?

Jeg mener det er grunn til bekymring når de sosiale forskjellene fortsatt er så tydelige.

Østfold fylke var tidlig ute med å gjennomføre befolkningsundersøkelser som handler om hvordan folk har det. Slike undersøkelser er viktig for å få opplysninger og informasjon om hvor folkehelseinnsatsen bør settes inn. Både forskere, politikere, kommuner og beslutningstakere har behov for å kunne gjøre de riktige prioriteringene og iverksette tiltak der behovet er størst.

Sosiale forskjeller øker

Det finnes mye data om helse og sosial ulikhet og den generelle trenden er at de som har god helse får det enda bedre og at de med helseproblemer ikke opplever samme forbedring. Det er bekymringsfullt. Det vi jobber for er å redusere urettferdige forskjeller og da burde vi forventet mer likhet, ikke tydelige sosiale forskjeller eller økte forskjeller.

Utdanning har nær sammenheng med helse og andre faktorer som påvirker helsa. Slik er det fortsatt i Viken. Utdanning er medvirkende til mange prosesser som bidrar til å produsere helse. Jo høyere utdanning, jo mer sunt kosthold, mer fysisk aktivitet, mindre snusbruk og mindre fedme. Særlig sterk sammenheng sees på spørsmålet om opplevelsen av det man gjør i livet er meningsfylt, og for tillit til andre mennesker og opplevelsen av engasjement.

Fagrådet for sosial ulikhet i helse i Viken har som utgangspunkt at de sosiale ulikhetene i helse hovedsakelig skyldes forhold i og ved samfunnet. Ulike sosial grupper har ulike materielle og fysiske omgivelser og ulikt levesett. De med høy inntekt har anledning til å velge sunnere matvarer som ofte er dyrere. De har ofte bedre rekreasjonsmuligheter, står friere i valg av boligtype og i hvilket område de skal bosette seg. Arbeidsmiljøbelastninger som er skadelig for helsa varierer mellom ulike sosiale grupper. De som har helseproblemer, har færre muligheter til gode jobber og forfremmelser enn de som har god helse og overskudd til å jobbe seg oppover i det sosiale hierarkiet.

Folkehelsearbeidet må innrettes mot omgivelsene der folk vokser opp, lever, arbeider og eldes. Innsatsen må også innrettes mot å begrense de sosiale konsekvensene av sykdom. Vi må derfor fortsatt jobbe for å bryte uheldige livsbaner der ressursknapphet og helseproblemer gjensidig forsterker hverandre over livsløpet.

Sosial ulikhet i helse handler om komplekse problemer som krever komplekse løsninger, og en politikk som kombinerer tiltak på mange områder. Folkehelseundersøkelsen i Viken gir et unikt kunnskapsgrunnlag for å fortsette målrettet med det gode og tverrsektorielle folkehelsearbeidet som gjøres. Få ting har blitt verre, mye har blitt bedre, men vi må få gjort noe med de bekymringsfulle forskjellene. De kan vi ikke lenger ta for gitt.