I sommerhalvåret er Kongsberg et av stedene i Nord-Europa med størst solinnstråling. Utfordringen er at det er langt mindre solenergi å hente ut om vinteren når vi trenger den mest. En spennende mulighet til å utnytte solenergien bedre, er å bruke overskuddsenergien i sommerhalvåret til å produsere hydrogen som kan lagres og dannes tilbake til strøm om vinteren.

Som godt og grundig omtalt i Lp 28. mars hadde Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE), med planene for Vestsiden ungdomsskole, tatt et modig steg i retning av implementering av denne banebrytende teknologien.

«Dette er en løsning som skal sørge for at skolen produserer mer energi enn den bruker i hele sitt livsløp» skriver Sindre Haar hos Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). «Vestsiden skole vil, som det første bygget i Norge, demonstrere teknologier som er helt nødvendige for å få til en omstilling til nullutslippssamfunnet.»

I praksis er dette alt annet enn enkelt, men skal vi få til det grønne skiftet er det nettopp slike relativt små prosjekter med viktige innslag av forskning og utvikling vi trenger. Med høyskolemiljøet og den sterke industriprofilen vi har i Kongsberg, er det få steder som har bedre forutsetninger for å lykkes, og ikke minst omgjøre erfaringene fra slike prosjekt til bærekraftig industri for fremtiden.

Hydrogenanlegget ble opprinnelig kostnadsberegnet til 6 millioner norske kroner, men som i så mange tilfeller blir ting dyrere enn det man tror i begynnelsen. Kostnadsestimatene er nå doblet til nesten 12 millioner norske kroner, og på styremøtet i KKE 21. februar ble det sådd tvil om at prosjektet vil være lønnsomt og derfor ikke vil bli fullført.

Lønnsomhet er ikke et enkelt regnestykke, og er blant annet avhengig av hvilken avskrivningstid, rentenivå og ikke minst strømpris som legges til grunn. Dessuten er det viktig å skille mellom investerings- og driftskostnader. Det vil være en god investering dersom anlegget kan forsyne skolen med hjemmelaget energi til en lavere pris enn det vi kan anta at energiprisene blir de neste ti-årene. Mer problematisk er det hvis vedlikeholdskostnadene blir store og strømmen dermed blir dyr å produsere.

Da er det grunn til å være forsiktig. Solceller produserer energi tilnærmet uten driftskostnader, men det kan være grunner til at hydrogendelen av prosjektet ikke er like billig i drift. Dette er det viktig å få oppklart.

Det må sitte langt inne å stanse dette prosjektet. Vi forutsetter at miljøer involvert i forskning og utvikling i Kongsberg knyttes tett til prosjektet slik at de kan høste verdifulle erfaringer som, uansett suksess eller ikke, kan brukes til et annet eller forbedret prosjekt i neste runde. Vi risikerer ingen månelanding, i verste fall et lite mageplask. Den som intet våger, intet vinner.

MDG vil derfor oppfordre KKE til å tenke seg om en gang til før de velger vekk en teknologi som de fikk KLPs klimapris for i 2019. Dersom prosjektet skal stanses er det viktig at det fremlegges en grundig teknisk og økonomisk redegjørelse for dette, herunder beregninger av hva som skal til av rentebaner, strømpriser og nedbetalingstid for at driften kan vurderes som lønnsom.

MDG vil følge opp denne saken i kommunestyret og formannskapet.