Oppbyggingen av stuffsamlingen gikk fort de første årene og ved utgangen av 1845 besto den av 114 eksemplarer. Stuffene er sirlig ført inn i protokoller med nummer, vekt, antatt mengde av sølv og hvilke gruver de stammet fra. I 1875 var det bare to stuffer som ble innlemmet i samlingen, nr. 429 og nr. 430. Stuff nr. 429 er oppført med en vekt på 186 gram og et sølvinnhold på 161 gram sølv, mens stuff nr. 430 er oppført med en vekt på 111 gram og 102 gram sølv.

Da Ragnvald Støren (1877-1953) ble hyttemester ved Sølvverket i 1915 fikk han blant annet ansvaret for Sølvverkets stuffsamling. Han startet med en gjennomgang av samlingen og ga en mer utfyllende beskrivelse av stuffene. I en katalog fra 1929 skriver han følgende om de to stuffene som ble funnet i 1875: «Kompakt sølvglans med utredusert traadsølv, hvorav nogle traader har sølvglans paa toppen. Bekjendte stuffer, illustrert i Vogts og Bugges arbeider. Fundet 1875 Gottes Hülfe gruve».

Arbeidene som Støren viser til, er en artikkel som Johan Herman Lie Vogt (1858-1932) publiserte i 1899, samt boken Kongsbergfeltets geologi av Carl Bugge (1881-1968) som ble utgitt av Norges geologiske undersøkelse i 1917. Vogt var professor i geologi ved Universitetet i Kristiania fra 1886 til 1912 og deretter ved Norges tekniske høyskole i Trondheim fram til 1928. Bugge var myntmester i Kongsberg i perioden 1907-1921 og deretter direktør ved Norges geologiske undersøkelse i årene 1921-1951.

I boken til Bugge finner vi et fotografi av stuff nr. 429 sammen med flere andre praktstuffer av sølv. Stuff nr. 430 byr imidlertid på større utfordringer. I Vogts artikkel finner vi ingen bilder som er identiske med stuffene fra 1875. Men det er noen likhetstrekk mellom stuff nr. 430 og stuffen som er illustrert i artikkelen (figur 19) til Vogt. Likheten er spesielt tydelig når det gjelder den tykkeste sølvtråden. Vi legger også merke til at vekten som Vogt oppgir for stuffen (105 gram) stemmer godt overens det vi får når vi veier stuff nr. 430. Antagelig er det snakk om samme stuff – det kan se ut til at tegneren har rotert stuffen etter hvert som tegningen har vokst fram, for på den måten å få fram alle detaljene. Det kan kanskje kalles kunstnerisk frihet?