Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste dagers debatt om Kongsberg Jazzfestival og valget om å avslutte sponsoravtalen med Kongsberggruppen bryter i flere sammenhenger med ett viktig kulturforvaltningsprinsipp: Prinsippet om «en armlengdes avstand».
Prinsippet om en armlengdes avstand er tuftet på en forståelse om at politiske organer ikke bør gripe inn i kunstneriske beslutninger. Mye tyder på at Kongsberggruppens sponsormidler til jazzfestivalen også følger dette prinsippet. Som politikere bør vi være forsiktige med å gå ut og kreve at festivalen endrer kurs, både den ene og den andre veien. Vi bør være enda mer forsiktige med å så tvil om hvorvidt festivalen, når de har besluttet å avvikle sponsorsamarbeidet med Kongsberggruppen, har gjort seg fortjent til framtidig kommunal støtte, slik enkelte har signalisert i kommentarfeltene. Festivalen er, på lik linje med svært mange andre festivaler i Norge, en uavhengig stiftelse som må kunne stå fritt til å ta egne valg. Dersom de valgene påvirkes av en frykt for manglende politisk oppslutning og frykt for å miste støtte, undergraves den viktige kunstneriske friheten som må ligge til grunn for driften av enhver festival.
Samtidig bør det være lov, også for politikere, å stille spørsmål i offentligheten rundt prosessen. Saken fremstår som om beslutningen bygger på en kanselleringskultur hvor hensynet til særinteresser får styre hvem KJF skal samarbeide med og ikke. Har styret manglet forståelse for hvilken tilhørighet den har i lokalsamfunnet og hvor viktig den er både for funksjonærer, lokalt næringsliv og industri? En festival som KJF spiller, i likhet med mange andre festivaler rundtom i Norge, også en viktig rolle som lokal identitetsbygger. Realiseringen av festivalen er resultatet av et årlig felles løft i samarbeid mellom kulturliv, offentlig virksomhet, politikere, næringsliv og industri. Håndteringen av sponsoravtalen med Kongsberggruppen tyder på at man har undervurdert dette. For selv om festivalen skal kunne operere selvstendig, vil en stor kulturaktør med forankring i et lite lokalsamfunn alltid ha flere premissleverandører enn bare artister og musikere. I så måte framstår håndteringen av saken som uheldig. Hadde prosessen vært transparent og åpen fra start, hadde man kanskje sluppet mye av den støyen som har preget debatten den siste uka og tilliten til festivalens styre og ledelse hadde kanskje bestått.
I Arbeiderpartiet har vi vært tydelige på vår støtte til Kongsbergindustrien, forsvarsindustrien inkludert. Vi har vært like tydelige på at festivalen er en selvstendig kulturaktør som må stå ansvarlig for egne beslutninger. Som politikere kan vi stille spørsmål når prosessen er mangelfull, og vi kan uttrykke uenighet i de beslutninger som tas. Men vi har også et ansvar for å stoppe der. Prinsippet om en armlengdes avstand må ikke rokkes ved. Til dét er prinsippet for viktig.
Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!
Kommentarer til denne saken