Ja, for det er ikke bare dere som bor i Sølvparken som kan føle behov for ørepropper. Men når jeg kjenner irritasjonen begynner å boble nede i mellomgulvet, tvinger jeg meg til å tenke tilbake på min egen ungdomstid i Drammen.

Og det er vel trygt å innrømme det nå. Jeg kjørte trimmet moped i ungdommen. En trimmet moped, ATV eller MC er modifisert for å kunne yte litt ekstra, les: gå ganske mye fortere og bråke ganske mye mer.

Jeg hadde en trimmet Yamaha Enduro 50 kubikk på 80-tallet, og jeg elsket den sykkelen.

Den gikk rundt 70 kilometer i timen og utstøtte en skingrende metallisk lyd fra potten, som jeg jo hadde byttet sammen med svanehalsen, som for de uinnvidde altså er røret mellom eksospotte og sylinder.

Ai, så mye glede den sykkelen gav meg. Og lite tenkte jeg på alle plagene jeg helt sikkert påførte naboene, eller på forsikringen som ikke ville gjelde om det skulle skje noe.

Sånn var det også med rekken av garasjeporter som vi gutta sparket ball mot, i time etter time, kveld etter kveld. Ingen av oss tenkte særlig over naboene, selv om vi jo så ansiktsuttrykkene på dem der bak gardinene.

Jeg kjørte ikke trimmet moped eller sparket ball på garasjeportene fordi jeg ønsket å plage noen. Jeg ville bare ha det gøy med kompisene. Og behovet for å ha det gøy overdøvet de eventuelle tankene jeg måte ha om at dette var til plage for andre.

Trolig har mange av oss liknende historier fra ungdommen. Har vi ikke kjørt trimmet moped, så har vi gjort noe annet som vi kan flire godt av når vi møter gamle venner.

Det betyr jo ikke at unge mennesker skal få gjøre akkurat som de vil. Eller at beboerne i sentrum nærmest skal bli latterliggjort når de forteller om plagene de utsettes for.

Begge gruppene fortjener å bli tatt på alvor, med de behovene de har.

Hadde dette handlet om voksne mennesker, ville jeg oppfordret til dialog. Altså prate sammen. Ikke minst fordi jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver.

Og da jeg leste intervjuet med rånerne i LP, tenkte jeg både at det er urettferdig å gi dem skylden for hele situasjonen, og at det åpenbart er mulig å prate med dem om det som eventuelt måtte gjelde dem.

Basert på hva jeg husker fra min egen ungdomstid, er jeg imidlertid i tvil om hvor godt det fungerer overfor 17 år gamle gutter med ny lapp og ny sykkel.

All mulig forskning forteller oss at denne gruppen fortsatt har en vei å gå, før koblingen mellom handling og konsekvens i hjernen blir slik den er for oss voksne.

Selv har jeg alltid hatt stor sans for politimester Bastians Kardemommelov, og særlig den velkjente strofen:

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil"

Men hadde jeg hørt på den selv, da jeg var 17?

Vel, kanskje i hvert fall siste delen.