Drønn fra fjellet, er det lenge siden vi har vært belemret med her i dalen. Fosselarmen ser ut til å gå under radaren hos alle som gleder seg hver gang man ikke hører så mye som en ekornfjert på ti mils avstand, men Lågen bør kanskje rørlegges for å ikke legge sten til byrden hos de stakkarene som helt uvitende har bosatt seg midt i sentrum av en by. Her kan det informeres om at NAV og Hjelpemiddelsentralen antagelig har kompensasjonsordninger og industriisolasjon tilgjengelig for dem som sliter aller mest.

Dessverre for ansamlingen av lydsensitive i bykjernen, gjorde kommunen en brøler og inviterte en satans ugreie kalt høyskole til Kongsberg. For uvitende invaderes dette konseptet av utdatert russ, som ikke skjønner at de nå er myndige og forventes å oppføre seg deretter. I tillegg til å studere krever disse forvokste dritungene å trives i studietiden. Derav følger ei hel uke i starten av semesteret med ukristelig oppførsel, som togaparty og rebusløp, dunk-dunk musikk og generell rasering av visjonen om at sentrum av en by burde fritas for menneskelig aktivitet utover babysvømming og mating av ender. Nei, nå er det nok. Alt var så mye bedre før.

Før hadde vi bare sømmelig samkvem, der reflekterte og intellektuelle mennesker samlet seg i beherskede former og utvekslet talekunst og høflige anekdoter. Vi kalte disse sammenkomstene for markensfredag, for eksempel. Her var man nøye med at inntaket av stjålet alkohol fra barskapet til far ikke ble så drøyt, at man spydde på sidemannen i karusellen. Hvis man ville slåss var det høflig å spørre først, før man klinte til noen man ikke kjente. Sex var ubehagelig utendørs i april, men natt til 1. mai, da Magasinparken hvert år lignet et mini-Woodstock og politiet iblant måtte tilkalles fra både Drammen og Oslo for å holde menneskehavet i sjakk, var det ikke umulig at man kunne snuble over et par som hadde truffet hverandre for ti minutter siden og nå bedrev ekteskapelige aktiviteter rundt veggene på Tinius Olsen.

I mangel av internettporno på 80-tallet var dette noe som naturlig nok tiltrakk seg publikum, og alle var skjønt enige om at «kom mai, du skjønne milde» var en tekst åpen for tolkning. Så mye likte vi denne anstendige sammenkomsten natt til 1. mai, at vi gjentok hele greia 16. mai. Intellektuelle høydepunkter som markensfredagen og Drekkedagsnatta, hvor folk snublet i horder ned Håvet med 96 % på innerlomma og måtte forklares at man dessverre ikke slapp inn på Grand uten å slukke fakkelen først, er eksempler på en tid der støy i sentrum var noe alle tok hensyn til.

Tenk, vi hadde ikke sånne pysete glow sticks, som disse hjelmkledde ungdommene veiver rundt med i dag. Vi hadde ordentlige brannfakler. Bærekraftig og resirkulerbar festpynt. Av andre tekkelige og dempede festligheter kan det nevnes alle konsertene på Kvart`n, der det fremstår som et under at ikke flere sjanglet ut i elva. Kanonlotteriet som ironisk nok delte ut biler til et publikum som i stor grad selv var kanon, og det faktum at vi ikke engang klarte å vente til fredag med å stå i kø på et av utestedene i sentrum, vi gikk ut på onsdag også! Lille-lørdag kalte vi det. Dere unge kan google det opp selv hvis dere ikke tror meg. Dere unge, som i større grad melder fra om psykiske plager, ensomhet, depresjon og isolasjon. Dere unge, som vokser opp med lyden av venner gjennom headsettet i gamingstolen og lærer om mellommenneskelige relasjoner via sosiale medier. Vi har ikke sagt at dere ikke kan møte hverandre. Dere må bare lære å oppføre dere som folk først!