Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Å være lærer er en oppgave som går utover det rent faglige, i hver klasse har man elever som trenger skolen som en trygg base på grunn av turbulente hjemmeforhold. Vi møter også elever som ikke får tilstrekkelig ressurser til å mestre og trives, man ser på at det skjer, uten å ha ressurser til å hjelpe til. Det er en belastning de aller fleste lærere kjenner til, at de helst skulle ha strukket seg enda litt lengre. Mange gjør det, og en stor del makter det ikke.
I enkelte kommuner velger PPT å anbefale dobbelt så mange timer med ekstra pedagogisk støtte fordi de vet at deres faglige anbefalinger aldri følges. Dette er symptomer på et system som er sulteforet. Det går utover barna, og i størst grad de mest sårbare av barna.
Under streiken tas gjerne de sårbare barna opp som argument for at streiken bør avblåses. For meg er streiken viktigst for de sårbare barna. Vi har en skole og et system som passer for majoriteten av elever, men i hver klasse har man noen elever som trenger ekstra hjelp, støtte og oppfølging. Det være seg faglig, sosialt, en trygg voksen eller bare å bli sett. Det er disse elevene som blir mest skadelidende under for lite lærerressurser, overarbeidede lærere eller personer uten utdanning i klasserommet.
Som lærer selv har jeg store ambisjoner på vegne av elevene, jeg har store forventninger til at i mitt klasserom skal det være tid og mulighet til å bli sett, hørt og til å møtes på det nivået man er. For å få til dette må man ha lærerutdanning. Uten denne kompetanse i norsk klasserom kan man få uheldige konsekvenser. Hva om lesevansker ikke oppdages? Mobbing som ikke blir fanget opp? Kan du se for deg at klassemiljøet blir dårligere med noen som ikke har verktøykassen en lærerutdanning gir?
Enden av denne streiken kommer til å fortelle oss noe om de politiske ambisjonene på vegne av norsk skole, og spesielt på vegne av de sårbare barna. Kjære politikere, hva skal skolen være og hvem skal den være for? Hvem er det egentlig som bestemmer over norsk skole, for KS fronter en politikk vi ikke kan finne spor av i valgprogrammene deres.