Gå til sidens hovedinnhold

Klimapolitiske dilemmaer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunestyret i Kongsberg har vedtatt årlige klimaregnskaper og -budsjetter som supplement til årlige økonomibudsjetter. Det betyr at det ikke bare er penger som skal styre utviklingen, men også klimakonsekvenser. Det er bra.

Rådmannen har vært tydelig på at å utarbeide klimaregnskaper og – budsjetter er kostbart og vanskelig. Et eksempel på denne problemstillingen er rådmannens konklusjon i siste års klimaregnskap (sitat): «Det er vanskelig å lese noen positiv utvikling ut fra foreliggende klimaregnskap. Det er årlige variasjoner uten en klar trend». Det er et dilemma. Det blir for enkelt bare å telle antall biler på veiene og antall kuer på båsen, for å si det slik. Det er mange betydelige kilder til klimapåvirkning som i liten grad eller overhodet ikke kommer med i regnskapene.

Kommunal klimapolitikk har i årtier vært preget av statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (SATP). Men det heter også at praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold: «I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster». Det kan da være greit å minne om at Kongsberg ikke er en storby, med tilhørende storbyproblemer. Kongsberg kommune har store arealer i forhold til innbyggertall og god tilgang på boliger. Kongsberg må dempe sin omstridte fortettingspolitikk og i stedet tilstrebe å øke sin attraktivitet med småbyens fortrinn, for eksempel ved å tilby rimelige boliger på bakkenivå med uteareal til småbarnsfamilier, og som vi Kongsberglista sier: Ta hele kommunen i bruk.

Vi må moderere kommunens fokus på bilbruk og fortetting. Det pågår en gjennomgående elektrifisering av samfunnet. Nye biler har redusert utslipp og det er en rask overgang til elbiler, tilsvarende for busser og lastebiler, om enn noe tregere. Det blir en stor reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren i årene fremover.

En annen side ved klimaregnskapet er klimaavtrykk ved utbygginger. I klimaregnskapet for 2018 økte kommunens klimafotavtrykk med 17 %, som følge av byggingen av nye Vestsida ungdomsskole. Skolen er bejublet for sine energivennlige løsninger, men klimaavtrykket ved selve byggingen er lite omtalt. Det vil gå flere tiår før dette anerkjent energivennlige bygget er klimamessig nedskrevet.

Så langt er bare kommunale bygg med i klimaregnskapet. Men kommunen som planmyndighet er beslutningstager for all utbygging i kommunen. Det er da nærliggende å spørre: Hva er klimafotavtrykket av stål og betongkomplekset Sølvparken på Sildetomta? Og videre hva er klimafotavtrykket av den massive utbyggingen av leilighetsblokker i sentrum, i tråd med kommunens vedtatte fortettingspolitikk?

Etter hvert som vi får ny kunnskap vil nye vurderinger bringes inn i klimapolitikken. Et eksempel på dette er punktering av myrlandskap ved utbygging. Klimautslippet fra Toppen industripark i Kongsberg er beregnet til minimum 14 000 tonn CO₂-ekvivalenter, men er trolig langt høyere, for dem som behersker slike tallstørrelsene. Også dette prosjektet er vedtatt av kommunestyret uten særlig debatt.

Arbeidet med og tolkning av klimaregnskaper er vanskelig. Kongsberg er en unik og trivelig småby. Dette særpreget må vi beholde for å være attraktive for fremtiden. En overdreven fortettingspolitikk svekker dette bildet.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken