Silje og Rasko fortalte sin historie på NRK 26. og 27. mars. Den lille familien har i prinsipp blitt skoleflyktninger i Norge i jakten på en skole som fungerer for sønnen og et kompetent kommunalt støtteapparat. Som jeg forstår det, så går det bedre i Bergen kommune, og at han i dag får en lærer hjem til seg. Det er riktig og bra. Et barn har både en rett og plikt å gå på skolen. (Opplæringsplikt) Rasko fikk ikke sin rett til utdanning på grunn av at Kongsberg kommune ikke klarte å gi han et trygt og godt undervisningsmiljø.

Statsforvalteren har kritisert Kongsberg kommune. Kommunen burde ha lyttet til hvordan Rasko selv opplevde miljøet. Det er en meget viktig kritikk. Hvis man ikke vet hvordan Rasko opplever situasjonen, så kan man ikke sette inn riktige tiltak. Håvard Ulfsnes, kommunalsjef i Kongsberg kommune ser ubekvem ut når journalisten spør om tiltak, og er snabb med å kontre med hva de hadde gjort. At tiltakene ikke fungerte, virker han mindre bekymret for.

Rasko reagerte på det utrygge skolemiljøet, med å utvikle ufrivillig skolefravær. Han er et blant tusentall barn i Norge som vil gå på skolen, som ikke får det til på grunn av ekskluderende faktorer i skolen. Ny forskning om ufrivillig skolefravær viser at minst 40% av barna som utvikler ufrivillig skolefravær er nevrodivergente. (ADHD, autisme og Tourettes) Dette er ikke mindre enn systematisk diskriminering.

Ekstra interessant er det at Raumyr skole, som Rasko var elev ved i Kongsberg, er en skole med tilbud for barn med særskilt store, sammensatte behov og med et ekstraordinært behov for pedagogisk, fysisk og/eller medisinsk tilrettelegging. Ifølge kommunen sine nettsider skal de ansatte ha bred kompetanse i å ivareta barn med store sammensatte behov. I tillegg kan enkelte elever ha behov for et tilrettelagt skoletilbud ved forsterket tilbud på Raumyr skole. Har kommunalsjef Håvard Ulfsnes glemt hva retningslinjene sier?

Er det så at barn med funksjonsnedsettelser og kronisk syke barn blir diskriminert i Kongsberg kommune?