Det er trist å lese at pårørende ved omsorgsboligene på Solstad etter to år fremdeles må betale husleie for leiligheter som står tomme. Det vitner om en kommunal handlingslammelse, både administrativt og politisk. Saken burde for lengst vært løst gjennom vedtak om at kommunen overtar de økonomiske forpliktelsene ved ledighet etter eksempelvis to måneder og inntil leiligheten er tildelt ny beboer. Når så ikke har skjedd, bør vedtaket fattes nå, med tilbakevirkning til det tidspunktet boligen ble ledig. Det er som kjent ikke nødvendig å kjøpe ei ku for å tilby et glass melk.

I stedet bedriver kommunen langdryge juridiske utredninger for å unngå økonomiske forpliktelser, mens pårørende fortviler over å måtte bruke både arv og egne midler for å dekke utgifter, som de ikke kan styre uten kommunens medvirkning.

Dette skaper utrygghet og usikkerhet om hva kommunen egentlig vil med sine omsorgstilbud. Man burde forvente at kommunen aktivt og positivt informerer om alle sine gode tilbud til kommunens innbyggere. Nå er det i stedet skapt en situasjon hvor ingen tør søke omsorgsbolig i borettslag av redsel for å bli sittende med den i uviss fremtid.

Omsorgsboligene bl.a. på Solstad ble i sin tid etablert som et borettslag med kommunal tildelingsrett. En tildelingsrett må også implisere en viss tildelingsplikt. Ved senere tids utbygginger er andre omsorgsboliger etablert som kommunale utleieboliger, bl.a. med bakgrunn i skiftende lover og bestemmelser om statlige tilskudd, mva-kompensasjon etc. på byggetidspunktet.

Ulik organisasjonsform innebærer at kommunaleide omsorgsboliger er mer direkte styrt fra kommunen. I boliger organisert som borettslag består styret av beboerrepresentanter, men kommunen er sikret styreplass og vetorett i vedtektene. I kommuneeide boliger benyttes såkalt markedsbasert leie, mens borettslag har kostnadsstyrt husleie. Eksempelvis er husleien på Edvardsløkka opp mot fem ganger husleien på Solstad, uten sammenligning for øvrig. Like fullt bør alle disse boligene inngå likeverdig i kommunens omsorgstilbud.

Mangfold er bra og kommunen trenger også rimelige og gode lavterskeltilbud organisert som borettslag, som på Solstad. Da må også disse få levelige rammevilkår og markedsføres på en positiv måte. Trygghet, trivsel og overkommelig husleie må være en målsetting for kommunens omsorgsboligtilbud på alle nivåer.