Både sosiale medier og skispor i fjellsidene røper at mange velger å gjøre det. Når vi nå går over i mai er det viktig å minne folk om at dette også er kalvingstid for villreinen. Det beste er om du holder deg borte fra reinens kjerneområder i fjellet til kalvingen er forbi.

I det fremste av våre lokale fjell, Blefjell kan en gjennomsnittlig mosjonist runde skiløypenettet i løpet av en formiddag. Da er det spesielt fristende å komme seg enda lenger inn i og opp på fjellet. Men når du går ut over preparerte vinterløyper, eller utenfor de merkede stiene til turistforeningen sommerstid, er det viktig å tenke på at de merkede og preparerte løypene har en hensikt ut over det å bringe deg enklest mulig inn i fjellet. De er også ment som kanaliserende tiltak for å beskytte spesielt naturen, og i hovedsak villreinens beite- og leveområder.

Skulle man tatt hensyn til reinen alene hadde løypenettet vært forbeholdt de laveste og østligste delene av Blefjell, og hele høyfjellet hadde vært fredet i viktige perioder vår og høst. Men gjennom vane, hevd og en mer politisk enn faglig prosess har løypene havnet der de gjør. Slik sett er traseen de følger ett kompromiss mellom det som tjener villreinen, og allmenhetens behov for å ferdes i fjellet. Dette har så langt fungert relativt greit, og vi har i over 40 år klart å forvalte en liten men sunn villreinstamme i fjellet vårt.

Samtidig er fjellet under massivt press fra alle kanter. I løpet av de senere årene har vi observert en vesentlig og etter min mening kritisk endring i reinens bruk, eller manglende bruk av de viktigste områdene i høyfjellet. Det er spesielt urovekkende at reinen stadig oftere velger å kalve i skogen fremfor i sitt historiske kjerneområde langs den høye ryggen vest i fjellet. I denne fasen om våren er reinen spesielt sårbar, da en skremt reinsimle rett før kalving kan komme til å abortere, eller at vårslapp rein kan drives til utmattelse ved å bli skremt fra skigåer til skigåer. Brunsten om høsten blir også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet ved at reinen trekker til fjells senere enn før, og senere brunst kan påvirke kalvevekt om høsten.

I parallell med stadig mindre bruk av fjellet for reinen, har menneskelig aktivitet økt drastisk, spesielt de siste årene. Under korona-pandemien kom det stier på steder hvor det før har vært en sjeldenhet å se folk. På tur i den høyeste delen av fjellet er det nå helt normalt å observere telt året rundt. Randonee-kjørere setter spor på vestsida av fjellet flere ganger i uken, og promoterer området på egne sider i sosiale medier eller på web. De organiserer til og med betalte, guidede aktiviteter uten noen form for godkjenning av grunneiere eller kommunale naturvernmyndigheter. Dette foregår i områder hvor det tidligere ikke fantes folk vinterstid. I tillegg går det kontinuerlig skispor langs sommerløypetraseen.

Sommerstid dukker det opp permanente orienteringsposter på nye steder midt i kjerneområdet til villreinen, uten at forvaltningsorgan eller grunneier har blitt forespurt. Organiserte tur- og løpsarrangementer lager nye stier og traseer som bringer folk langt inn i områder de ikke tidligere har beveget seg, også etter at arrangementene er ferdig.

Flere forhold også langt unna kjerneområdet til reinen bidrar til å gjøre situasjonen verre. Forhold som er lett å observere er tilrettelegging av turstier og skiløyper gjennom bedre løypemaskiner for ski, kloppesystemer, kloppelag og rene dugnader for å fjerne steiner og bygge bruer over hele fjellet. Alene er dette harmløst nok, men ombinert med et kontinuerlig press for å bygge flere hytter på Buskerud-sida av fjellet bidrar dette dessverre til å bringe stadig flere folk lengre inn i fjellet på en enkel måte. Folk jogger, springer på ski, sykler, el-sykler eller kiter langt innover fjellet. Mange av disse velger også å avvike fra merkede stier for å være i fred i håp om å finne såkalt «uberørt» natur. For tilhengere av hytteutbyggingen er det stadig et argument at man ikke berører nye områder, men størrelsen på Blefjell gjør at hele området påvirkes av flere hytter og enklere tilgang rundt hele fjellet.

En vesentlig forskjell mellom friluftslivet nå og for noen få år tilbake, er at alt skal dokumenteres. For mange har det blitt en viktig del av turen å legge ut historien på sosiale medier. Dette applauderes ukritisk uten tanke på hvilke konsekvenser dette kan få for naturen. Hvem som helst kan starte et nettforum på få minutter som i løpet av kort tid når ut til hundrevis eller tusenvis av mennesker. Den mest populære kanalen som omhandler Blefjell er en side på FaceBook med over 17.000 følgere. Initiativtakerne til denne og andre lignende sider er ofte ansvarlige personer som forstår at de må begrense noen former for trafikk som markedsføring eller kritikk av enkeltpersoner. All annen aktivitet som fremmer menneskelig ferdsel heies frem – fullstendig uten innsigelser eller tanke for naturen. Mikroproblemer som hundebæsj i løypa eller bompenger kan få debatten til å ta av, men den mest grunnleggende av alle konfliktene får stort sett ligge helt i fred.

Det er dessverre slik at innlegg i sosiale medier som kombinerer flotte bilder med turbeskrivelser, stedsnavn og regelrette oppfordringer til å gå utenom merkede stier bidrar til å trekke flere folk til områder hvor skadepotensialet er størst. Denne "usynlige" og ureglementerte kanaliseringen har noen steder større påvirkning på ferdsel enn fysisk merking. Nå mener ikke jeg at folk skal føle dårlig samvittighet for adferd basert på manglende kunnskap, for informasjonen har vært mangelfull fra oss som driver med forvaltning. Delvis har vi hatt en bevisst strategi om å begrense informasjon for å unngå at folk oppsøker reinflokkene, men trafikken både på nett og i fjellet tilsier at det er på tide å gå ut med mer informasjon for å appellere til folks sunne fornuft.

Forvaltningen av villreinen i samtlige villreinområder er for tiden i ferd med å underlegges en egen kvalitetsnorm. Dette vil medføre at konflikter som skissert her vil trekkes frem. Tiltak kan bli iverksatt som kanaliserer eller i mer ekstreme fall begrenser ferdsel i noen områder til tider av året. For å unngå alt for inngripende tiltak er det derfor min oppfordring at folk på egen hånd begynner å vise mer hensyn til reinen. Unngå å trekke lengst inn i fjellet de nærmeste ukene om du kan. Om du tar en overnattingstur til et "ukjent" vann, eller tar til høyre der de fleste tar til venstre - unngå å promotere dette i sosiale medier. Selvsagt må det være greit å legge fine bilder ut på Instagram, og det er greit å markedsføre Blefjell. Men det er direkte skadelig for reinen å stedfeste dette eksakt. Det er unødvendig å kamuflere selfier og solnedganger som turtips, og jeg tror også denne praksisen skyldes ren uvitenhet.

Situasjonen er ikke holdbar, og en part må vike. Reinen kommer ikke til å skape en debatt, jeg er redd for at de gjenværende dyrene til slutt forsvinner. Men dersom vi sammen klarer å begrense trafikken kan det hende at de mest inngripende tiltakene mot menneskelig ferdsel som vi har sett i andre villreinområder kan unngås for Blefjell sin del.