Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du har jobbet et sted i 38 år. Så kommer beskjeden. Bedriften skal legges ned.
Slik var det for Asbjørn Blakstad i 2014. Veteranen som har lang tid som tillitsvalgt, var ikke helt uforberedt. Styrevedtaket i Kongsberg Automotive kom etter en tid med røde tall i regnskapet for fabrikken.
Vedtaket innebar lukking i 2018, så det som skjer nå, er i henhold til planene. Fra ordfører og mange andre har det vært jobbet hardt og lenge uten resultat. I KA er ledelsen skiftet ut. Det har ikke gjort redningsaksjonen enklere. Nå må de resterende ansatte se seg om etter noe annet.
Det var en gang...
I 1975 ble smia i Kongsberg Våpenfabrikk lastet opp og fraktet til Rollag. Et nasjonalt løft for distriktsutbygging. KV knoppskyter. I Rollag og hele Numedal ble bedriftsetableringen mottatt med begeistring. Arbeidsplasser for folk. Trygg industri. Leveranser til lastebiler fra store produsenter som Volvo og Scania. Egenutviklede produkter ble solgt og smidd til de store bilene. Så kom KV-krisa.
I 1987 ble det store konglomeratet splittet opp og nye eiere med frisk kapital kom inn. Men ingen ville ha bildelvirksomheten. Det endte likevel godt. De ansatte overtok eierskapet selv. Den dynamiske Olav Volldal sørget for å stake ut kursen. Det var likevel ingen dans på roser.
Krav om lønnsomhet var ufravikelig. Kundene ville gjerne ha produktene som holdt topp kvalitet, men den norske konkurransedyktigheten var svekket. Økning i arbeidslønn og et kostnadsnivå høyere enn i andre land, slo negativt inn.
Etter at KA ble børsnotert, gikk mer produksjon til utlandet. Etablering i lavkostland var grepet styret tok for å skape overskudd.
Dårlige år
Etter at KA ble børsnotert, gikk mer produksjon til utlandet. Etablering i lavkostland var grepet styret tok for å skape overskudd. Veksten i omsetning var god, men de norske bedriftene fikk problemer med å forsvare stillingen når de gjorde det så mye rimeligere i land som Mexico, Polen og Kina.
Et stort oppkjøp la til rette for enda mer virksomhet utenlands. Oppkjøpet ble i sin helhet lånefinansiert. Straks det var gjennomført, kom finanskrisen i 2008.
Årene etter finanskrisen har ikke vært gode for KA Rollag. Stadig økende krav til omstilling og bedre resultater. Press på ansatte og ledelse. Fabrikkbygningen er solgt uten at det er helt klart hvilken virksomhet som nå skal inn.
Blir det ny industri i en tid der robotene tar stadig mer av plassen på fabrikkgulvet? Kanskje kan Rollag og Numedal utnytte denne situasjonen og paradigmeskiftet som det så fint heter. I en krise ligger det alltid muligheter.
Nå gjelder det å tørke tårene og se framover.