I forbindelse med første debattrunde før høstens kommunestyrevalg, ble MDG sitert i Lp: «Det går ikke sånn som vi driver kommunen i dag.»

Et noe merkelig utsagn fra et parti som har vært med i flertallskonstellasjonen fram til inneværende budsjett. For det var økonomi det var snakk om, slik jeg forsto det.

Det er helt rett at kommunen hadde et stort merforbruk i 2022. Men det er også rett at vi ble reddet av en større inntekt enn det var budsjettert med. Overskuddet ble da på noe over 30 millioner.

Det er også rett at vi ikke år etter år kan regne med ekstrainntekter, og at vi selvsagt alltid må sørge for en balansert og sunn økonomisk drift av kommunen.

Derfor vil jeg gjerne benytte anledningen til å se på hvordan kommunen har vært drevet de årene jeg har bodd i kommunen og vært aktiv i lokalpolitikken.

Fra 1995–2003 hadde Høyre ordføreren. Rett nok var sentrumspartiene med i flertallet, men ordføreren var fra Høyre. Det ledet oss inn i ROBEK. ROBEK er en forkortelse for «Register om betinget godkjenning og kontroll». Kommuner og fylkeskommuner som er registrert i ROBEK må få lovligheten i årsbudsjettet kontrollert av statsforvalteren, som også må godkjenne låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunen har således en begrenset frihet så lenge man befinner seg på Robek-listen.

Deretter hadde vi 12 år med ordfører fra Arbeiderpartiet. Rett nok med støtte fra sentrumspartiene de første 8 årene. De 4 siste årene var, som de fleste vil huske, sammen med Høyre.

I løpet av disse årene satte ikke kommunen av penger på fond.

Nå har vi hatt 8 år med ordfører fra Senterpartiet. I disse årene har Sp samarbeidet med bl.a. Kongsberglista og Venstre, aldri med H eller Ap. Kommunen har nå 133 millioner på bok, eller i fond. Samtidig har kommunens innbyggere fått redusert eiendomsskatten med til sammen ca. 25 millioner kroner.

H og Ap skal ikke alene ha skylden for den tidligere økonomiske styringen, og Sp kan heller ikke ta all ære for dagens situasjon. Men MDG, som er relativt nye i kommunepolitikken, og velgerne til høstens valg har ikke vondt av å bli minnet om den nære historien.