Det var Stattholder og Lensherre på Akershus, Jens Juel som fikk sølvfunnet undersøkt av kyndige som synes de så meget lovende ut. Juel sendte 23. januar 1624 et brev til kongen om funnet. Funnet var gjort oppe i åsen som allerede den gang kaltes Sølvberg ås.

Denne vårdagen i 1624 (Mener det var 27 april) tok Christian den 4 (Kvart) med følge turen opp for å besiktige sin nye Sølvgruve. Turen gikk med båt til Bragernes og derfra på hesteryggen videre opp til Sandsvær og det vi i dag etter dette besøket kaller Kongsberg.

Det fantes ingen veier i dette området på den tiden. Etter å ha besiktiget denne nye sølvgruven (Historien sies også at Kongen knelte ved funngruven for å ta på fjellet som hadde velsignet ham med slik rikdom), skal Kong Christian ha rastet ved Korset.

Sagnet vil ha det til at kongen under lunsjen her utpekte beliggenheten for bergstaden han ville ha bygget: «Der skal byen ligge!». Det heter seg også at han ikke var helt edru, men dette kan ikke bekreftes.

Det vi vet, er at han i brev fra Akershus 2. mai 1624 bestemte at byen han hadde pekt ut hvor skulle ligge skulle få navnet «Koningsberg».

Funngruva ja! Da var vi på den viktige historiske starten på Kongsberg som by! Starten på kongsbergfolkets DNA. Ikke nok med at dette stedet var årsaken til at Sølvverket ble startet, men også dette stedet Kongen besøkte før han tok lunsj og pekte ut hvor han skulle grunnlegge byen.

Med andre ord – det var her hele «Eventyret» om Kongsberg startet.

Kan vi klare oss i et byjubileum uten å nevne eller vise fram dette stedet?

Etter Christian den 4 sitt besøk ved funngruven, ble det hugget inn en inskripsjon samme år for å minnes dette. Kanskje ikke like kjent for den alminnelige beboer i byen som inskripsjonene på frokoststeinen fra senere samme dag, men fortsatt en inskripsjon vi til stadighet kopierer og benytter på produkter når vi stolt skal lage noe med Kongsberghistorie på.

Hvorfor kjenner vi så ikke til denne historien og inskripsjonen? Og det er nettopp her noe av problemet ligger. Den er ikke vist fram i noen brosjyre, den er ikke skiltet og umulig å finne uten lokalkunnskaper om hvor den befinner seg. Kort sagt gjemt og glemt. Hvordan kan det ha seg at vi ikke klarer eller evner å ta vare på historien til byen vår?

Å skape noe rundt byens historie og historiske hendelser er noe vi i altfor mange år har vridd oss unna. Vi har ligget på latsiden og latt turisme være forbeholdt museene i byen og gruvetoget i Saggrenda. Dette til tross for de enorme mulighetene vi har for turistutvikling i gruveåsen. Ethvert annet sted og land, hadde laget store turistattraksjoner rundt en slik historie. Og nå er det kanskje på tide at vi i fellesskap tar tak og rydder fram og synliggjør vår stolte opprinnelse.

I dag kaller vi området for opprinnelsen til byen for Kongsgruvehaugen.

Kongsgruvehaugen er i dag et bedrøvelig syn. Området er sterkt gjengrodd, bygninger over gruvene, de såkalte kahusene, faller snart ned i de gruvene som de er laget for å beskytte. Store mengder med tidligere nedkappet kratt ligger over alt, noen steder i hauger andre steder bare rundt.

Samlet gjør det dette området lite innbydende for folk og turister å bruke. Det er vanskelig å bevege seg rundt for å lete fram kulturminnene som faktisk finnes i dette området.

Dessverre er det slik at om jeg ber dere gå til Funngruva og inskripsjonen der, er det de færreste av dere som vet hvor dere skal gå. Dere får ingen hjelp av skilter eller kart, da dette ikke eksisterer.

Dere leser riktig! Det finnes ikke ett skilt som viser veien til der hvor alt startet.

Fra den gamle Bergmannsveien som går fra Fredheim til Korsveien rett nedenfor Kongens gruve dam, går en nesten utvisket sti fra denne veien de siste 100 meterne opp til funngruva og inskripsjonen. Går du denne må du kjempe deg gjennom tettvokst kratt og høyst sannsynlig vil de fleste bare tråkke rett over inskripsjonen her.

I dette området på Kongsgruvehaugen er det en rekke gamle historiske inskripsjoner, hjulstuer, pukkverk og dammer som har hatt enorm stor betydning for Kongsberg by.

Bør det ikke her gjøres en stor jobb. Rydde fram disse gamle hjulstuene, inskripsjonene, dammer og alle de andre kulturminnene på samme måte som i det nå kjente dugnadsområdet Midtre Underberget? Det bør skiltes, settes ut benker og bålpanner. Kort sagt gjøre området åpent og tilgjengelig for publikum med historien fortalt rundt om på skiltene.

I utgangspunktet er dette et fantastisk flott område om en bare kunne tatt vare på det. Det er en fantastisk utsikt hvor en kan skue utover Sandsvær og Lågendalen.

Det bør her gjøres en innsats for å vise fram et unikt kulturlandskap med uante muligheter for historieformidling. Området er innenfor rekkevidde fra Sølvgruvene i Saggrenda og det bør være fullt mulig å sende turister derfra og opp i et slikt historisk sted. Men da må vi i fellesskap gjøre en innsats for dette. En innsats som gjør at vi stolt kan fortelle og vise vår historie og hvor alt startet.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.