Gradvis forskyving av ansvar og beredskap

LITT ETTER LITT: Kongsberg brann og redning, ved beredskapsleder Rune Toverud, forteller om utydelige ansvarsforhold mellom brannvesen og ambulanse. Litt etter litt har de fått flere medisinske oppdrag.

LITT ETTER LITT: Kongsberg brann og redning, ved beredskapsleder Rune Toverud, forteller om utydelige ansvarsforhold mellom brannvesen og ambulanse. Litt etter litt har de fått flere medisinske oppdrag. Foto:

Brannvesenet ønsker en diskusjon om ansvarsfordeling i beredskapen. Tilbake i tid, var brannvesenet ytterst sjelden ute på akutte helseoppdrag. Men så endret det seg.

DEL

Lp har i en artikkelserie belyst problematikken som oppstår som en følge av at kommunal beredskap benyttes (brannvesenet) – ettersom den statlige helseberedskapen ikke har samme responstid (ambulansene).

Brannvesenet i Norge har sine stasjoner mye tettere enn hva ambulansene har. Derfor er det spesielt i utkantstrøkene at brannvesenet i hovedsak kommer først når folk blir akutt syke.

Beredskapsfolk – ikke bare i Kongsberg – ønsker tydeligere ansvarsfordeling og ikke minst at endringene i beredskap forankres både økonomisk og i forhold til kompetanse.

I Kongsberg har lokalpolitikerne engasjert seg for å belyse saken, både beredskapsmessig og ikke minst de økte kommunale utgiftene som følger.

Dette er blant annet påpekt i et møte mellom kommuneledelsen og Vestre Viken HF.

Brannmannskaper må oftere ta ambulanseoppdrag

  • Ambulansetjenesten tilhører Vestre Viken Helseforetak - og administreres av klinikk for prehospitale tjenester.
  • Brann og redningstjenesten er kommunal og beredskapen består delvis av faste vakter på brannstasjonen (kasernert), men belager seg i stor grad på frivillige mannskaper som får betalt dersom det er behov for utrykning.
  • De kommunale brannvesenene i Kongsberg og Numedal beretter om en økende mengde utrykninger initiert av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som omhandler rene akuttmedisinske oppdrag. Dette fordi brannvesenet svært ofte er nærmest pasientene.
  • Den beskrevne trenden har en prinsipiell og økonomisk side.
  • Prinsippene handler om i hvilken grad brannmannskaper er kompetente til medisinske oppdrag utover førstehjelp.
  • Den økonomiske siden handler om at kommunen påføres hundretusener i økte årlige kostnader, som en følge at de tilføres statlige oppgaver uten at dette kompenseres.
  • Vestre Viken HF ved klinikk for prehospitale tjenester har svart at de ikke vil kompensere for kommunens økte utgifter.

«First responder»

– For 10–15 år siden begynte vi plutselig å få en ny type oppdrag, uten at dette var forankret, forberedt eller avtalt med lokalt brannvesen på noen som helst måte, påpeker beredskapsleder i Kongsberg brannvesen, Rune Toverud.

– Vi fikk en type oppdrag som het «First responder». De første gangene visste vi ikke engang hva slags alarm vi fikk, forteller han.

– Dette var da snakk om «hjertestans». Brannmannskapene kunne førstehjelp, så det var fornuftig at de ble varslet, hvis de vær nærmere pasienten enn ambulansen, for på den måten ha større mulighet for å redde liv.

– Denne tankegangen er vi absolutt med på. Men måten det ble innført på kan diskuteres. Det viste seg at ordningen kom for å bli, sier Toverud.

På grunn av denne nye typen oppdrag, måtte brannmannskapene kurses ytterligere i HLR (hjerte og lungeredning), anskaffe hjertestarter og kurses i denne også.

Brannmannskaper må oftere ta ambulanseoppdrag

  • Ambulansetjenesten tilhører Vestre Viken Helseforetak - og administreres av klinikk for prehospitale tjenester.
  • Brann og redningstjenesten er kommunal og beredskapen består delvis av faste vakter på brannstasjonen (kasernert), men belager seg i stor grad på frivillige mannskaper som får betalt dersom det er behov for utrykning.
  • De kommunale brannvesenene i Kongsberg og Numedal beretter om en økende mengde utrykninger initiert av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som omhandler rene akuttmedisinske oppdrag. Dette fordi brannvesenet svært ofte er nærmest pasientene.
  • Den beskrevne trenden har en prinsipiell og økonomisk side.
  • Prinsippene handler om i hvilken grad brannmannskaper er kompetente til medisinske oppdrag utover førstehjelp.
  • Den økonomiske siden handler om at kommunen påføres hundretusener i økte årlige kostnader, som en følge at de tilføres statlige oppgaver uten at dette kompenseres.
  • Vestre Viken HF ved klinikk for prehospitale tjenester har svart at de ikke vil kompensere for kommunens økte utgifter.

Slag og epilepsi

– Etter hvert, så begynte vi å se at det kom andre typer «akutte helseoppdrag» også. Altså ikke lenger bare «hjertestans», men slag, epilepsi og andre helseoppdrag. Fortsatt ikke i noe veldig stort omfang, men vi så at det var en utvikling her som vi ikke hadde noen kompetanse til å håndtere, sier han.

AMBULANSE: Det er Vestre Viken HF som har ansvaret for ambulanseberedskapen i Vestre Viken. Men når nødmeldingene når AMK-sentralen handler det om at den som er nærmest rykker ut. Ofte er Brannvesenet raskere enn ambulansene.

AMBULANSE: Det er Vestre Viken HF som har ansvaret for ambulanseberedskapen i Vestre Viken. Men når nødmeldingene når AMK-sentralen handler det om at den som er nærmest rykker ut. Ofte er Brannvesenet raskere enn ambulansene. Foto:

Kompetanse

Kongsberg brannvesen gjennomførte derfor et kurset i regi av Norsk Luftambulanse, kalt «Mens Du Venter På Ambulanse», for å øke kompetansen til mannskapene. Dette for å håndtere en type oppdrag som allerede var på vei inn.

– Da vi inngikk denne avtale, så skulle utstyr og vedlikehold av kompetanse være i regi av Norsk Luftambulanse i to år, deretter overtok brannvesenet selv ansvaret. Vi tok også på oss at vi kunne brukes i andre typer akutte helsesituasjoner enn kun «hjertestans». Det er ingen tvil om at ordningen har reddet liv, da pasienten får hjelp de første kritiske minuttene.

– Nå, noen år senere, ser vi at omfanget av akutte helseoppdrag har blitt langt større enn vi hadde forutsett da vi inngikk avtalen, påpeker Toverud.

Flere oppdrag og økte kostnader

  • I 2018 hadde Hvittingfoss brannstasjon 82 akutte helseoppdrag. En dobling fra året før. Kongsberg brannstasjon økte fra 44 til 53 slike oppdrag.
  • I 2012 hadde stasjonen sju akutte helseoppdrag, i 2013–24 oppdrag, i 2014 hadde de 37, i 2015–41 og i 2016–42 og i 2017–42 akutte helseoppdrag.
  • I et brev fra Kongsberg brann- og redningstjeneste til Vestre Vikens ambulansesjef 14. januar, er akutte helseoppdrag i 2018 summert til 348.500 kroner.
  • «Vi synes dette nå begynner å dreie seg om så mye penger at vi mener det er rimelig at prehospitale tjenester kompenserer for dette, både for 2018, men enda viktigere i tiden fremover», står det i brevet.
  • Ved Kongsberg brannstasjon var det 52 akutte helseoppdrag i 2018.
  • Summert for brannstasjonene i Kongsberg og Hvittingfoss betyr dette 134 oppdrag på ett år.

Bedrer beredskapen

Toverud er kjent med at Vestre Viken i møte med kommune og næringslivstopper mandag fortalte at de vil øke beredskap på ambulansen både helg og hverdag – fra 21. april i år.

Les også: Styrker ambulansetjenesten i Kongsberg

– Det høres veldig bra ut. Utvilsomt en bedring av beredskapen. Men økningen vil ikke hindre at brannvesenet er først på helseoppdrag i områdene omkring Hvittingfoss brannstasjon, sier han.

– Husk at det vi har av hjelpemidler er veldig begrenset, slik som oksygen. Vi kan gjøre enkle undersøkelser, men eneste medisin er Dispril. Vi må fortsatt diskutere beredskapen, kompetansespørsmål og ikke minst økonomien, poengterer Toverud.

Det siste er også understreket politisk.

– Dette er et poeng vi tok opp med Vestre Viken HF i møtet vi hadde med dem mandag, kommenterer varaordfører Kjell Gunnar Hoff (Kbl).

Les også:

Artikkeltags