Gå til sidens hovedinnhold

Kongsbergindustrien og EØS

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For ei drøy uke siden rapporterte Aftenposten om Kongsbergindustrien og EØS. Hvor viktig var avtalen for industrien på Kongsberg? «Kongsberg-gruppen» hevdet at hver tredje eksport-krone kom fra EU takket være EØS-avtalen. «Siemens Energy», var av en annen oppfatning. For dem spilte EØS mindre rolle. For Kongsbergindustrien samlet, finnes det ikke tall over eksporten til EU-landene. Den samlede betydning synes med andre ord usikker.

Laagendalsposten har i ettertid hatt leserinnlegg av bl.a. Høyres gruppeleder Evju. Han anklager byens Senterparti-ordfører for manglende troverdighet, og for å motarbeide den lokale industrien. «Næringslivet i Norge er totalt avhengig av fri tilgang til markedene i Europa», skriver han. Statsråd Helleland følger opp. For henne er det «komplett galskap» å rokke ved EØS-avtalen.

For de av oss som husker tilbake til 90-åra, var EØS-avtalen et slags kompromiss mellom tilhengere og motstandere av EU. Avtalen skulle sikre oss markedsadgang. Til gjengjeld måtte vi godta at EUs lover og regler automatisk skulle gjelde i Norge. EØS-avtalen er «dynamisk», dvs. den utvikles på stadig flere områder. Den er nå mer omfattende enn det EU vi sa nei til ved folkeavstemningen i 1994. Vår selvstendighet har krympet tilsvarende, jamfør bl.a. vår manglende råderett over arbeidsinnvandring, transport, strømpriser mm.
Mange mener at vi i og med EØS-avtalen solgte sjela vår for noen sølvpenger. Vi bytta bort Grunnloven og vår selvbestemmelsesrett for en påstått markedsadgang.

– Vi kjøper mer fra EU-landene enn vi selger til dem. Til tross for EØS-avtalen har vi eksportunderskudd. EU-landene har antakeligvis større fordel av å handle med oss, enn vi har av å handle med dem. Vi er en attraktiv handelspartner, uavhengig av EØS.

– Norsk industri, ikke minst på Kongsberg, har godt rykte. Produkter i verdensklasse. Potensialet er stort – om vi kjenner vår besøkelsestid. Vi har ingen grunn til å stå med lua i hånda.

– Deler av industriproduksjon på Kongsberg, er forsvarsrelatert. Utviklings- og gjenkjøpsavtaler i forbindelse med vårt NATO-medlemskap spiller viktig rolle. Bl.a. i forbindelse med F35-jagerfly. Her er det NATO som gir markedsadgang, ikke EØS-avtalen.

– Wikipedia lister opp våre største eksportmarkeder for våpen: USA, Sveits, Sverige. Verken USA eller Sveits er med i EU. Sverige har lange tradisjoner som viktig eksportmarked, uavhengig av EØS.

– I årlig EØS-kontingent betaler Norge i dag 8,5 milliarder kroner. Nærmere halvparten er øremerket til forskningssamarbeid. Med EØS-avtalen har vi allerede betalt en høy inngangsbillett for å kunne delta i bl.a. europeisk romfarts-samarbeid. Kanskje kunne vi fått mer igjen for pengene gjennom mindre byråkratiske samarbeidsavtaler med enkeltland både i og utafor EU?

– I en fjorårs-rapport fra analysebyrået Menon Economics slaktes Norges eksport-innsats: «Vi er dårligst i klassen når det gjelder handel med utlandet. Handelsunderskuddet er doblet de siste ti årene. Vi er blitt «oljelate». Europeiske markeder er mettet. Potensialet er nå i Asia og Afrika.»
Det er grunn til å spørre om EØS-avtalen er blitt sovepute for norsk næringsutvikling.

Et personlig hjertesukk: Informasjonsdirektør Lie i Kongsberg-gruppen framhever EØS-avtalen som vår inngangsportal til det europeiske romfartsprogram. Hvorfor ikke tenke mer jordnært? Hva om Kongsberg-gruppen, i «fredsnasjonen» Norge, kunne gått i bresjen for å utvikle produkter til oppbygging? Ikke minst av de områder som deres eksport-missiler har lagt øde?
Til sånne formål er det nærmest ubegrenset behov – og markedsadgang.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.