Gå til sidens hovedinnhold

Kongsbergsjela er heldigvis mer enn du gir rom for, Kari Anne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordfører Kari Anne Sand gir klar beskjed til Maja Ratkje om at Jazzfestivalen «tråkker på Kongsbergsjela» i Dagsavisen.

Kongsbergsjela er åpenbart et vanskelig begrep å definere, men ordfører har tydeligvis valgt å tolke begrepet dit hen at det utelukkende defineres gjennom meningsytringer i den pågående debatten rundt Jazzfestivalen og Kongsberg Gruppen.

Vi i Kongsberg SV har et annet forslag, for vårt Kongsberg er et Kongsberg som ikke er automatisk fiendtlig mot de vi er uenige med. I vårt Kongsberg er det plass til alle. I vårt Kongsberg puster vi med magen før vi går i angrepsmodus.

At Kongsberg er en industriby med en rik og stolt historie er det ingen tvil om. Folk fra byen, arbeidere ved fabrikkene, ingeniører i bedriftene, kantineansatte, rengjøringspersonale og andre grupper har all grunn til å gå med hevet hode gjennom portene på Næringsparken eller Arsenalet. (Folk må bare huske å registrere seg i vakta først) De gjør en jobb Kongsberg-samfunnet er avhengig av. De bidrar til velferd, verdiskaping og bør ha en naturlig plass i det offentlige ordskiftet. Der vi i Kongsberg SV skiller lag med ordførers definisjon av Kongsbergsjela er på dette med at Kongsbergsjela tydeligvis ikke tåler kritikk av våpenindustrien.

Det mener vi er vås. Vår versjon av Kongsbergsjela tar imot en slik debatt med åpne armer, vel vitende om at vi alle bor i samme by, vi skal alle møtes i Storgata og vi skal alle skåle i Solo i festivalgata i juli.

Vårt Kongsberg er absolutt definert av byens industrisjel, bare se: Folket som sammen krevde sin rettmessige lønn av Bergskriver Brygman i 1690. Hva med Lars Storhoff som gikk i bresjen for et mer rettferdig samfunn med en sånn offervilje at han ble sendt av gårde til Vestindia i 1775?

Sterke kvinner har vi også hatt, som Berte Marie Willachsen som måtte i tukthus etter å ha kjempet for den franske revolusjons budskap om frihet, likhet og brorskap.

Poenget er at det Kongsberg vi i SV ser er et Kongsberg som har stått på rettferdighetens og fagbevegelsens side. Gjennom fagforeningsarbeidet på KV og gjennom stadig kamp for å skape det moderne Norge, med plass til alle, med verdighet for alle. Kongsberg kan til og med muligens smykke seg med det som kan kalles Norges første demonstrasjonstog i 1849. I forlengelsen av dette kjempet Hallsten Ramberg, en Thranitt på sin hals, for allmenn stemmerett. Han fikk fengsel, men saken vant fram!

Et siste poeng fra historien kan være selvstendighetskampen i 1905. Det blir i visse kretser forfektet en tro på at våpenfabrikkens mitraljøser gjorde svenske generaler betenkte. En mer internasjonalt anerkjent forklaring, med atskillig større billedlig sprengkraft, er den om at den svenske arbeiderbevegelsen gikk i rette med hæren og regjeringsapparatet og truet med streik fremfor å påtvinge sin vilje gjennom bruk av våpenmakt mot sine nordiske brødre. Det er krutt det!

Med dette i mente kan vi endelig komme til poenget: Vi må kunne være uenige uten å ty til ukvemsord, eller ende opp med å kjøre dampveivals over frie kulturinstitusjoner. Et kompromiss er ikke å vinne ensidig fram med sitt syn, men å klare å finne måter å gå videre på sammen.

Det trykket som har vært mot styremedlemmene i festivalen vil vi i Kongsberg SV ta sterkt avstand fra. De fortjener honnør for å ha orka og stå opp om mårran i møte med det agget som har spredt seg i avisa, i kommentarfelt, på gata, ja til og med også fra flere av våre politikere.

At det er vondt å føle seg angrepet for jobben en gjør forstår vi godt, og det er noe vi i Kongsberg SV tar på det ytterste alvor. Når det er sagt mener vi at løsningen på vonde følelser er å ha arenaer der vi prater om det på en måte der vi klarer å snakke sak og ikke går helt i kjelleren etter kreative fornærmelser og forenklinger.

Til slutt ønsker vi å hilse dere alle med et utdrag fra Paasche Aasens vakre tekst fra «Frihetens forpost». Hvilken frihet er det han beskriver? For oss er det friheten til å kunne ytre seg, friheten til å kunne være den man er, friheten til å kunne være eitrendes uenig og fortsatt bygge samfunn sammen.

«Her har slekten i hundrer av år
gjennom hverdagens trofaste virke
ryddet grunnen for arbeidets kår.
Her har fedrene strevet og kjempet
for en framtid som nå er blitt vår.
Kamerater! Kamerater!

Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge,
Vi skal trygge,
Vi skal verge hver fot av dets jord»

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken