I tallene fra Nav har de delt opp Viken fylkeskommune, til blant annet Vest-Viken. Dette er mer eller mindre gamle Buskerud fylke. Og her står det at Flesberg kommune hadde høyest legemeldt sykefravær i 2021 med 7,8 prosent.

Nore og Uvdal kommune på sin side hadde lavest fravær med 4,5 prosent i Vest-Viken.

Videre havnet Rollag og Kongsberg kommuner midt mellom, med henholdsvis 6,4 og 5,3 prosent.

Økning nesten over alt

Ser vi på oppgangs- og nedgangsprosent, så kommer Nore og Uvdal kommune best ut også her.

I endringsprosent fra 2020 til 2021, har kommunen en nedgang på hele 13.3 prosent i sykefravær. I den andre enden har Flesberg størst økning med pluss 34,7 prosent.

Rollag har en endringsprosent på pluss 25,1 og Kongsberg har pluss 8,5 prosent.

I 4. kvartal 2021 var det legemeldte sykefraværet på 5,4 prosent i regionen Vest-Viken. Det var en økning på 7,8 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. I Viken fylke var sykefraværet på 6,0 prosent (+7,9%), mens det i landet som helhet var på 5,9 prosent (+7,4%). Alt i følge ferske tall fra Nav.

Luftveisdiagnoser er hovedgrunn

Det kommer fram av rapporten til nav, at det er typiske luftveisdiagnoser som hovedsakelig står for økningen i sykefraværet. Kanskje ikke så overraskende, siden koronapandemien og smitteverntiltakene fortsatt fører til økt andel diagnoser knyttet til luftveislidelser.

Det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal 2021 representerte 2.075.607 tapte dagsverk.

Det var innen diagnosegruppene muskel-/skjelettlidelser (31,2%), psykiske lidelser (21,0%), sykdommer i luftveiene (16,6%) og andre lidelser (7,4%) at Nav så den største andelen tapte dagsverk.

Andelen tapte dagsverk innen diagnosegruppen sykdommer i luftveiene økte i 4. kvartal med 61 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Innen øvrige diagnosegrupper er det tilnærmet uendret eller en nedgang i andelen tapte dagsverk.

Av de som var sykmeldte i Viken hadde 17,7 prosent en gradert sykmelding. Det var en nedgang sammenlignet med 4. kvartal 2020. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.

Unge voksne og kvinner

Det er aldersgruppen 16-19 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet, med pluss 18 prosent.

  • I aldersgruppen 20-29 år var økningen på 12 prosent.
  • I aldersgruppen 30-39 år var økningen på 10 prosent.
  • For de mellom 40 og 49 år var økningen 9 prosent.
  • I aldergruppen 50-59 år var økningen på 7 prosent.
  • For de mellom 60 og 69 år var en nedgang på 0,5 prosent.

Sykefraværet for kvinner var på 7,2 prosent, mens menn hadde et sykefravær på 3,9 prosent.

Sammenlignet med samme periode i fjor var det en økning i sykefraværet for kvinner (+8,6%), mens økningen for menn var noe lavere (+6,6%). En del av forskjellen på kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer, og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg og undervisningssektoren.

Størst fravær i helse og sosial

Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester der sykefraværet var på 8,8 prosent. Deretter fulgte undervisning, med et sykefravær på 6,4 prosent og transport og lagring med et sykefravær på 6,3 prosent.

Sammenlignet med 4. kvartal 2020 var det næringene bergverksdrift og utvinning (+29,2%) og off. adm., forsvar og sosialforsikring (+17,0%) som hadde den største økningen i sykefraværet. Sammenlignet med 4. kvartal 2020 var det kun næringen jordbruk, skogbruk og fiske som hadde en nedgang i sykefraværet (-5,4 %).