I strålende sol, plussgrader og nypreppa bakke, lå alt til rette for en fantastisk dag i Bergerbakken, søndag.
Det var nemlig et uhøytidelig kostymerenn denne dagen, og de som ønsket kunne kle seg ut. Det var selvsagt frivillig, og man kunne kjøre renn, uavhengig om man hadde kostyme eller ikke. De fleste hadde dog flotte kostymer, noe som gjorde dette rennet ekstra morsomt og skapte god stemning.
Hele 72 påmeldte ble det til rennet hvor den yngste var 4 år, og kom helt fra Asker. Den eldste, som var nærmere 100, og kom fra Snippen, hadde montert ski på rullatoren, og bomma fullstendig på løypa. Det ble visst for mye for denne stakkars kroken, og synet var nok ikke det beste. Hadde det ikke vært for den høye alderen, ville det nok blitt en soleklar disk. Juryen valgte å overse dette.
De aller fleste kom seg helskinnet gjennom den forholdsvis enkle løypa, som inneholdt forskjellige elementer for å gjøre den litt spennende. Men så var det også noen som fortsatt trodde de var 20, og skulle så fort ned som mulig. Nevner ikke navn, men brannmann Sam (noenogførti), var ikke helt heldig på hoppet. Hadde det ikke vært for den velpreparerte løypa, kunne det fort ha endt med en telefon til 113. Han kom bakpå, landa skikkelig på ryggkulen, mista skia for så å sprette opp igjen. Heldig var han nok, og klarte faktisk å fullføre.
Ungdommen bidrar
Denne dagen var det folk fra både fjern og nær. Ryktene har gått om at det å kjøre på slalåmski i Bergerbakken er veldig fint. Særlig for de med mindre barn som ikke er så erfarne, har bakkestyret fått mye skryt fra. Dette med tanke på den gode oversikten bakken gir, og ikke minst den gode servicen fra bakkemannskapet. Blant det frivillige mannskapet er det også flere og flere ungdommer som bidrar, noe som barna setter ekstra stor pris på.
Etter rennet var det premieutdeling. Det ble delt ut pokal til alle, premie for beste kostyme og for de som kjørte raskest på tid. Deretter kunne slitne unger (og voksne) dra hjem, puste ut, og sovne til et nytt godt minne for livet.
Bergerbakkens far var tilbake i alpinbakken han grunnla på 60-tallet
«Otto» skremte ikke alpinistene i Hvittingfoss
