Denne Mozart-messen var kanskje ikke høydepunktet rekken av store verkt som de lokale musikkreftene har oppført, men det ble en god fremføring. Og opp fra de jevnt solide prestasjonene, steg det enkelte høydepunkt som nok var minnerike for publikum.

Høydepunkt

Som ett av disse fremsto «Et incarnatus» i Credo-delen av messen. Denne delen er vakker og melodiøs som nesten bare Mozart kunne komponere. Sopransolist Tone E. Braaten, i samspill med fløyte, obo og fagott, tolket dette uttrykksfullt og vakkert, med en letthet i teknikken og en renhet i stemmen, som gjorde det hele betagende vakkert. At Kongsberg Symfoniorkester og Kongsberg Kantori fulgte opp med avdempet og ren støtte til solisten, styrket inntrykket.

Godt av Lisbet

Det er de kvinnelige solistene som har de mest fremtredende oppgavene av i denne messen. Også mezzosopran Lisbet Lislevatn, Kongsberg egen representant blant solistene, kom godt fra oppgaven. Ikke minst gjaldt det duetten med Tone E. Braaten i «Domine» i Gloria-delen. Selv om de to har nokså ulike stemmer, var tilpasningen mellom dem ypperlig. Det er vel slikt som karakteriserer skolerte sangere.
Den unge tenoren Henrik Hundsnes hadde en varm om noe dempet stemme, men kom godt til sin rett sammen med de andre solistene. Sverre Moe (bass) er en sanger som Kongsberg-publikum kjenner godt, men i Mozarts messe fikk de høre ham bare i en kvartett.

God prestasjon

Kongsberg Kantori og Kongsberg symfoniorkester, for anledningen noe forsterket fra Oppegård Symfoniorkester, gjorde også jevnt over en solid innsats. Aller best var de når de støttet opp under solistene. Men i innledningen til Credo viste symfoniorkesteret at de kan beherske musikk også på dette nivået. At det var noe problem med å holde fiolinene like rene gjennom hele konserten, ødela ikke et positivt helhetsinntrykk.
Kantoriet var på sitt beste når det ble jublet, som i «Osanna» i Sanctus. Men også i mer avdempede deler som «Gratias» i Gloria var koret homogent og klangsikkert, selv om det i enkelte deler av verket var noe problem med balansen mellom stemmen.

Helheten imponerer

Men det som først og fremst må trekkes fram ved denne og lignende tidligere oppførelser, er det faktum at det lokale sang- og musikklivet er i stand til å sette opp slike verk, bare med soliststøtte utenfra. Hovedæren for det tilfaller nok kantor Reidar Hauge, som også søndag kveld ledet aktørene fram til velfortjente ovasjoner.