Gå til sidens hovedinnhold

10.000 trampet takten

Artikkelen er over 7 år gammel

Da låta Sir Duke kom etter ca. 70 minutter tente forsamlingen til. 10.000 mennesker gjorde knebøyninger samtidig. Fantastisk!

Showet var veldreid og bandet helt topp da Stevie Wonder gjestet Kongsberg Jazzfestival lørdag kveld. Alle dystre spådommer om at det ikke kunne fungere med så mange mennesker "presset sammen" ble gjort til skamme. Torvet har en diger grunnflate, og selv om folket sto tett i tett foran scenen var det plass bakerst mot Prestegårdsparken til å bevege seg rundt og sitte ned. Bildene på storskjerm gjorde det mulig å følge forestillingen uansett hvor man var plassert.

SE VÅR LIVERAPPORTERINGSARTIKKEL FRA KONSERTEN HER - TEKST, MANGE VIDEOER OG BILDER!

Mat og forfriskninger var til salgs over alt. Dette var så godt planlagt at alle hadde en fin stund. Rundt 20 grader var temperaturen og nedbøren holdt seg borte. Alt klaffet, med andre ord.

"How sweet it is to be loved by you" ble fremført med aktiv deltakelse fra publikum.

- Det gjør ingen ting om dere synger falskt. Det viktige er at det kommer fra hjertet, sa 64-årige Stevie Wonder som kom på scenen kl. 21.13. For anledningen med grønne briller og blå trøye. Håret som vanlig satt opp i en lang, tykk flette. Et tilløp til forkjølelse la ingen demper på stemningen. Stevie Wonder gjennomførte med stil, slik det sømmer seg en verdensstjerne.

Han rocket seg gjennom "Master Blaster" og "Higher Ground". Sterke trommerytmer og trompetspill dro stemningen opp.

Etterhvert roet det seg med flere romantiske ballader før budskapet kom om fred, forsoning, samhørighet og peace and love i sin allminnelighet. McCartney-låta "Ebony and Ivory" markerte denne sekvensen.

"Sir Duke" slo an tonen og mot slutten kom en hel perlerad av gamle hits. "I just called to say I love you", "You are the sunshine of my life", "Superstition". Gjennomsnittsalderen på Kirketorget var vel kanskje 58 år eller deromkring. Her var publikum som hadde hatt Stevie Wonder som ungdomsideal da han for første gang kom på topp 20 i 1960-årene. Man kunne nesten høre knirkingen i kneleddene. Men moro hdde de det altså.

Lyden var selvfølgelig super. Lydteknikken ved utearrangementer har gjort store fremskritt og jeg påstår at denne konserten ikke hadde hatt bedre gjengivelse om arrangementet hadde funnet sted innendørs i en stor hall.

Et større fyrverkeri fra Haspa satte sluttstrek og Krona på verket.

Anmeldt av Knut W. Hermansen

Kommentarer til denne saken