– Her kan jeg bare gå ut og hogge ved

HER FINNER HAN ROEN: I hytta på Sommerstad, utenfor Efteløt, finner forfatteren både inspirasjon og ideer til nye prosjekter.ALLE FOTO: JENNY ULSTEIN DERASMO

HER FINNER HAN ROEN: I hytta på Sommerstad, utenfor Efteløt, finner forfatteren både inspirasjon og ideer til nye prosjekter.ALLE FOTO: JENNY ULSTEIN DERASMO

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Til vanlig bor han i Oslos asfaltjungel. Nå har forfatteren gitt ut en kjærlighetserklæring om skogen i Lågendalen.

DEL

Han trodde han arvet en hytte med trær rundt. Fra å være en sopplukkende skogturist, i sin bestefars skog, gikk det noen år før forfatter Haakon Bull-Hansen kunne identifisere seg som skogeier. Det ble det bok av.

Prosessen med boka

Bull-Hansen har skrevet flere bøker, både skjønnlitteratur og faglitteratur. Boka «Til skogs» kommer i disse dager ut på Kagge forlag, skrevet på den lille hytta i skogen på Sommerstad.

Prosessen med boka startet ved overtakelsen av bestefarens hytte på Sommerstad utenfor Efteløt i 2001. Han var ikke helt sikker på hva han skulle gjøre med skogen.

– Det begynte å komme brev i postkassa om skogen. Alt fra kommunens arealplanlegging, til brev fra Viken skog om skogsdriften, forteller Haakon.

Overgangen

Og det var omtrent da forfatteren bestemte seg for å ta styringen, og gå fra å være en hytteturist til eiendomsbesitter, fra soppsanker til grunneier og fra turgåer til tømmerleverandør, med alt det innebærer.

Plutselig så han ting med andre perspektiver, som den eksotiske bygdehistorien eller gleden av å plante et lite tre som vil bruke 70 år på å vokse opp. Et nytt perspektiv og uvant for en som bare var vant til å være skogturist i Nordmarka.

I bestefars skog

Fortellingene i boka foregår i skogen rundt bestefarens hytte, fra familien Jarnæss i Lågendalen. Lokal historie, kultur og miljø, knyttet til hans egne refleksjoner. Hans barndoms skog hadde mange historier og plutselig gikk det opp for han at skogen faktisk var hans.

– Du beskriver i boken blant annet ditt første møte med en elg, i din skog. Hvorfor var det så spesielt?

– Som skogeier fikk jeg plutselig et behov for å vokte reviret. Elgen jeg møtte kom fra naboens skog, nå var den på min eiendom. Et øyeblikk var den min. Det var en spesiell opplevelse.

Historiene kom

Fra den første ideen om boka kom, gikk det rundt tre år før den kom ut.

– Opplevelsene fra barndommens skog, blandet med det livet har lært meg, ble til denne boka. For eksempel var min mor en ivrig soppjeger. Hun plukket ikke, hun jaktet sopp. På dødsleiet betrodde hun meg hvor de beste soppstedene i skogen var. Og stadig kom nye ideer til boka fram i skogen. Oi, her har vi en ny historie, tenkte jeg stadig vekk, forteller han.

I skogen ble mange ideer født. Men mange av historiene og ideene til boka hadde nok ligget der lenger. Som når han skrev boka «Strålekameratene – en fortelling om menn og kreft», om sin egen kreftsykdom.

– Til og med der handler noen av avsnittene om skog. Om tiden etter endt cellegiftbehandling, der jeg var nærmest halvdøv. Jeg hørte ikke fuglene, men prøvde intenst å ta tilbake stedet. Det hjalp å være i skogen.

Skogen er viktig

Med boka «Til skogs» ønsker Bull-Hansen å uttrykke at skogen er både viktig og savnet. Noe som gir ro og enkle gleder, og som vekker både følelser og instinkter hos folk.
– Skogen er nok mer savnet nå. For vi har fjernet oss mer fra naturen og lever i en slags risikofri boble.

Men boka tar også for seg skogens maktforhold og skogdrift, liv og arbeid i skogen. Samtidig ønsker han også å få oss til å se skogen med nye øyne, og minne oss om hva skogen kan være.

– Alle har et forhold til skogen, og hva det er for folk, er forskjellige. Men jeg ønsker å minne om hva skogen kan være.

– Hvordan er din skog?

– I byen surrer ting hele tiden. Her kan jeg bare gå ut og hogge ved. Det er både beroligende og vitaliserende. Tanker blandes med luft. Den gode, gamle gleden av arbeid knyttet til den norske naturen som vi mennesker har drevet med i ti tusen år, undervurderes, sier Haakon.
 

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som skjer i Kongsberg og Numedal. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags