Slektsforskning-boom etter tv-serie

Hilde Wedde (t.h.) hjalp Vigdis Leversby fra Skotselv med å finne informasjon om forfedrene sine da det var åpen dag på Statsarkivet i oktober. Vigdis fant ut at bestefaren hennes ikke giftet seg i Sverige som hun trodde, men i Sandsvær. ALLE FOTO: CATO MARTINSEN

Hilde Wedde (t.h.) hjalp Vigdis Leversby fra Skotselv med å finne informasjon om forfedrene sine da det var åpen dag på Statsarkivet i oktober. Vigdis fant ut at bestefaren hennes ikke giftet seg i Sverige som hun trodde, men i Sandsvær. ALLE FOTO: CATO MARTINSEN

Av

Du trenger ikke være kjendis for å drive slektsforskning.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Laagendalsposten i en hel måned for KUN 1 kr!

Interessen for slektsforskning har økt sterkt i kjølvannet av TV-serien hvor kjendiser får hjelp til å granske sin egen slekt - "Hvem tror du at du er", som vises på NRK. Besøket på nettsidene til Arkivverket og spesielt Digitalarkivet har økt formidabelt siden nyttår, skriver Arkivverket på sine hjemmesider.

– Men du trenger ikke være kjendis for å være detektiv i eget liv. En spennende slektshistorie har vi alle sammen – det gjelder bare å avdekke den. Faktaene ligger der, du må bare vite hvor du skal begynne å lete, sier Hilde Wedde i DIS-Kongsberg.

– Å være slektsforsker er nesten som å være gravende journalist eller detektiv, og kanskje finner man historier som ikke tidligere har vært kjent for familien. Og jo mer man forsker, jo mer nysgjerrig blir man, sier Wedde videre.

DIS-Kongsberg arbeider for å stimulere til slektsforskning i Kongsberg-regionen og å spre kunnskap om dette. Nå holdes nye kurs for dem som vil granske i egen slekt. DIS-Kongsberg har merket at interessen for slektsforskning er økende.

– Vi har masse påmeldinger til kurset vårt allerede.

Tips til slektsforskere

Wedde har følgende tips til deg som vil finne ut mer om din egen slekt:

  • Når du skal begynne å finne ut av slektshistorien din, er det alltid lurt å begynne med å snakke med de eldste i slekten, og få informasjon om hva de husker. Få gjerne også navn på hvem som er avbildet på gamle bilder. 
  • Når du skal begynne å søke på nettet, er det lurt å begynne med Digitalarkivet. Her finner du søkbare folketellinger for alle kommuner i Norge. Den nyeste landsomfattende folketellingen er fra 1910, så du bør prøve å få vite mest mulig av familiehistorien bakover til tiden før 1910. Det finnes landsomfattende søkbare folketellinger for 1910, 1900, 1875 (ikke helt fulltallig  pr i dag), 1865 og 1801. I folketellingene finner du navn på alle som bodde på et bosted. Det betyr at du kan finne opplysninger om en hel familie – far, mor og barn.
  • På Digitalarkivet finner du også kirkebøker. Noen av kirkebøkene er søkbare, mens andre er avfotograferte bilder. Kirkebøkene er en av slektsgranskernes viktigste kilder. I kirkebøkene finner du dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall. De eldste kirkebøkene er fra 1600-tallet, og det finnes kirkebøker tilgjengelig på internett fram til ca 1930.
  • I mange kommuner er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne opplysninger som kan hjelpe deg i søket etter familiehistorien. Ditt lokale bibliotek kan hjelpe deg å finne hvilke bygdebøker som finnes for et bestemt område.

Slik får du hjelp

Hvis du synes det er vanskelig å finne fram på egen hånd, er det hjelp innen rekkevidde.

DIS-Kongsberg, den lokale slektsforskerforeningen, har faste møter på Raumyr skole, den andre tirsdagen i hver måned. Møtene er åpne for alle interesserte. DIS-Kongsberg er også til stede for veiledning på Statsarkivet 1. lørdag i hver måned.

I tillegg settes det nå i gang nybegynnerkurs i slektsforskning over tre tirsdagskvelder. Kurset vil omhandle hvordan man kommer i gang med søk etter slekt via internett, samt hvordan du kan registrere slekt på egen pc. Det første kurset starter 22. januar.

Artikkeltags