Lanserte ny barnebok

Fant veien til barna: Det var mange som fant veien til Camilla Otterleis boklansering på Mølla i det fine maiværet. 	Foto: Audun Hasvik

Fant veien til barna: Det var mange som fant veien til Camilla Otterleis boklansering på Mølla i det fine maiværet. Foto: Audun Hasvik

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

– Du trenger ikke løk, du, sier hun smilende.

DEL

Kunstner og barnebokforfatter Camilla Otterlei leste fra den siste boka si under boklanseringen på Mølla lørdag formiddag.

Ungene som hadde valgt Mølla i det fine været fikk høre forfatteren lese fra sin nye bok, mens de koste seg med seigmennkanapeer og brus.

De store spørsmålene

Boka om Klara, er Otterleis første. En skal ikke ha snakket lenge med Camilla før en merker at det er noe Camilla i Klara.

– Hva ligger bak historien om Klara og verdens fineste Pekal?

– Den er nok inspirert av ting som har skjedd i min egen barndom. Jeg hadde en kanin som ble sjuk og døde stille og rolig i armene mine. Det var en veldig sterk opplevelse. Trist og fin på samme tid. Jeg husker vi lagde en dyrekirkegård og begravde den der, sammen med andre døde dyr vi fant.

Fanget barna

Det er helt stille i Mølla, bare en mobiltelefon er uoppdragen nok til å bryte av Camilla der hun sitter på en barkrakk litt over alle de andre og leser om dyrebegravelsen.

Som fra en prekestol forteller hun om døden og sorgen, om begravelsestrikse med og gni løk i øynene slik at Klara og venninnen skal være sikre på å gråte.

Gleden av å skrive

Historien om Klara utviklet seg selv, forteller Camilla Oterholt.

– Deler av historien – selve rammen – hadde jeg før jeg begynte å skrive. Detaljene kom under skrivingen, men mye ble endret underveis. Mye av hendelsen har jeg hentet fra min egen barndom, forteller hun og blir avbrutt igjen, denne gang av kjente som vil bort å gratulere med boka.

Norsklæreren fra barneskolen har også tatt veien til Mølla den flotte maidagen. Men noen ære for Camillas forfatterskap vil læreren ikke ta på seg.

Seigmennkanapeer

Til boklanseringer hører det normalt med kanapeer og champagne, så også på denne.
Bare at denne gangen var det seigmennkanaper og brus til de unge leserne.

Benedikte Moholt (10) syntes de var kjempegode og spiste kjempemasse.

– Jeg husker ikke hvor mange jeg har spist, fordi det var så mange, sier Benedikte og slår seg forsiktig på magen.

Rom for spørsmål

– Hva vil du med skrivingen din?

– Jeg ønsker å lage rom for de tunge og vanskelig spørsmålene barn har. Historien må kunne bære en fortelling på flere plan, slik at de voksne også kan finne rom for sine spørsmål, mens barna finner sine.

Jeg tror det er viktig at vi snakker med barn om at livet er både flott og trist.

Anne Aamodt, fem år

Signatur

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som skjer i Kongsberg og Numedal. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags